Innholdsfortegnelse
{{attachment:23-Tjener-Login.png}}
Dette er utgivelseshåndboken for Debian Edu Buster versjon 10+edu0.
Versjonen på http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Buster er en wikiside, og oppdateres ofte.
Oversettelser er en del av pakken
debian-edu-doc
, som kan installeres på en
nettjener, og er tilgjengelig på online.
Skolelinux er en versjon av Debian GNU/Linux, og gir skolen din et IT-system ferdig oppsatt og tilpasset skoler.
The chapters about hardware and network requirements and about the architecture contain basic environment details.
After installation of a main server all services needed for a school network are set up and the system is ready to be used. Only users and machines need to be added via GOsa², a comfortable Web-UI, or any other LDAP editor. A netbooting environment using PXE has also been prepared, so after initial installation of the main server from CD, Blu-ray disc or USB flash drive all other machines can be installed via the network, this includes "roaming workstations" (ones that can be taken away from the school network, usually laptops or netbooks) as well as PXE booting for diskless machines like traditional thin clients.
Several educational applications like GeoGebra, GCompris, Kalzium, KGeography, GNU Solfege and Scratch are included in the default desktop setup, which can be extended easily and almost endlessly via the Debian universe.
Skolelinux er en Linux-distribusjon som er laget av prosjektet Debian Edu. Som en ren Debian-tilpasset distribusjon er den et offisielt underprosjekt i Debian.
For din skole betyr dette at Skolelinux er en versjon av Debian GNU/Linux, og gir skolen din et IT-system ferdig oppsatt og tilpasset skoler.
Skolelinux-prosjektet i Norge ble stiftet 2. juli 2001, omtrent på samme tid som Raphaël Hertzog startet Debian-Edu i Frankrike. Fra 2003 er begge prosjekter samlet, og begge navn videreført. «Skole» og (Debian-)«Education» er to godt forståtte begreper i de berørte regionene.
I Norge, hvor Skolelinux ble startet, er hovedmålgruppen skoler for elever i alderen 6-16 år. I dag er systemet i bruk i flere land rundt om i verden, men de fleste installasjonene er i Norge, Spania, Tyskland og Frankrike.
Denne delen av dokumentet beskriver nettverksarkitekturen og tjenester som Skolelinux-installasjonen tilbyr.
Figuren er en skisse over det forventede nettverksoppsettet (topologien). Standardoppsettet til et Skolelinux-nettverk forventer at det er en (og bare en) hovedtjener, men det er tillatt å legge til både normale arbeidsstasjoner og LTSP-tjenere (med tilhørende tynnklienter og/eller lagringsløse arbeidsstasjoner). Antallet arbeidsstasjoner kan være stort eller lite alt etter behovet (fra null til veldig mange). Det samme gjelder for LTSP-tjenere. Hver enkelt LTSP-tjener er på et adskilt nettverk slik at nettverkstrafikken mellom LTSP-klienter og LTSP-tjenere ikke forstyrrer resten av nettverkstjenestene.
Grunnen til at det bare kan være en hovedtjener i hvert skolenettverk, er at hovedtjeneren tilbyr DHCP, og det kan bare være en maskin som gjør det i et nettverk. Det er mulig å flytte tjenester fra hovedtjeneren til andre maskiner ved å sette opp tjenesten på en annen maskin, og så oppdatere DNS-oppsettet slik at DNS-aliaset for den tjenesten peker til rett maskin.
In order to simplify the standard setup of Skolelinux, the Internet connection runs over a separate router, also called gateway. See the Internet router chapter for details how to set up such a gateway if it is not possible to configure an existing one as needed.
DHCP on the main server serves the 10.0.0.0/8 network, providing a PXE boot menu where you can choose whether to install a new server/workstation, boot a thin client or a diskless workstation, run memtest, or boot from the local hard disk.
This is designed to be modified; for details, see the related HowTo chapter.
DHCP on the LTSP servers only serves a dedicated network on the second interface (192.168.0.0/24 and 192.168.1.0/24 are preconfigured options) and should seldom need to be changed.
Oppsettet av alle undernett lagres i LDAP.
Et Skolelinux-nett trenger en hovedtjener (også kalt «tjener»), som har standard IP-adresse 10.0.2.2., og som installeres ved å velge «tjener»-profilen. Det er mulig (men ikke nødvendig) å velge og installere LTSP-tjener- og arbeidsstasjonsprofiler i tillegg til hovedtjenerprofilen.
Med unntak av kontrollen med tynnklienter, er alle tjenester i utgangspunktet satt opp på en sentral maskin (hovedtjener). Av hensyn til ytelsen bør LTSP-tjener(e) være en egen maskin (selv om det er mulig å installere profilene for både hovedtjener og LTSP-tjener på samme maskin). Alle tjenester er gitt et eget DNS-navn, og blir tilbudt over IPv4. Det tilknyttede DNS-navnet gjør det enkelt å flytte individuelle tjenester fra hovedtjeneren til en annen maskin, ved ganske enkelt stoppe tjenesten på hovedtjeneren, og endre DNS-oppsettet til å peker til den nye plasseringen av tjenesten (som selvfølgelig må settes opp på den maskinen i forkant).
For å ta vare på sikkerheten er alle tilkoplinger der passord blir overført over nettverket kryptert. Slik blir ingen passord i klartekst sendt over nettverket.
Under er en liste over tjenester som er satt opp som standard i et Skolelinux-nettverk, og DNS-navnet for hver tjeneste. Alle oppsettsfiler vil, hvis det er mulig, referere til tjenesten ved hjelp av navnet (uten domenenavnet). Dette gjør det enkelt for skoler å enten bytte domenet (hvis de har eget DNS-domene), eller IP-adressene de bruker.
Tabell over tjenester | ||
Tjenestebeskrivelse |
Vanlig navn |
Tjenestenavn i DNS |
Sentralisert logging |
rsyslog |
syslog |
Domenenavntjeneste |
DNS (BIND) |
domain |
Automatisk nettverksoppsett for maskiner |
DHCP |
bootps |
Klokkesynkronisering |
NTP |
ntp |
Hjemmeområder på nettverksfilsystem (SMB/NFS) [homes] |
SMB / NFS |
homes |
Elektronisk postkontor |
IMAP (Dovecot) |
postkontor |
Katalogtjeneste |
OpenLDAP |
ldap |
Brukeradministrasjon |
GOsa² |
--- |
Webtjener |
Apache/PHP |
www |
Sentral sikkerhetskopi |
sl-backup, slbackup-php |
sikkerhetskopi |
Web-mellomlager |
Proxy (Squid) |
webcache |
Utskrift |
CUPS |
ipp |
Sikker ekstern pålogging |
OpenSSH |
ssh |
Automatisk oppsett |
CFEngine |
CFengine |
LTSP-tjener(e) |
LTSP |
ltsp |
Network Block Device tjener |
NBD |
--- |
Maskin- og tjenesteovervåkning med feilrapportering, pluss status og historie på nettet. Feilrapportering via e-post |
Munin, Icinga og Site-summary |
sitesummary |
Hver bruker lagrer sine egne filer i sin egen hjemmemappe, som er gjort tilgjengelig fra tjeneren. Hjemmemapper er tilgjengelig fra alle maskiner, noe som gir brukerne tilgang til de samme filene uansett hvilken maskin de bruker. Tjeneren bryr seg ikke om hvilket operativsystem den tilbyr sine filer for, NFS for Unix-klienter, SMB for Windows og Macintosh-klienter.
Som standard er e-post satt opp med bare lokal leveranse (f.eks. innen skolen). Men e-postlevering til resten av Internett kan settes opp dersom skolen har en permanent fast Internett-tilkopling. Klienter er satt opp til å levere e-post til tjeneren (ved bruk av «smarthost»), og brukere kan få tilgang til sin personlige e-post gjennom IMAP.
Alle tjenester er tilgjengelig ved bruk av samme brukernavn og passord, på grunn av den sentrale brukerdatabasen for autentisering og autorisering.
For å øke ytelsen på sider som ofte blir besøkt blir det brukt en mellomtjener (proxy) som mellomlagrer filer lokalt (Squid). I tillegg til å kontrollere Internett-trafikk i ruteren gjør dette det også mulig å kontrollere Internett-tilgang på individuelle maskiner.
Nettverksoppsett på klienter blir gjort automatisk ved hjelp av DHCP. Alle typer klienter kan kobles til det private subnettet 10.0.0.0/8 og vil få samsvarende adresser. LTSP-klienter bør kobles til den tilhørende LTSP-tjeneren via via det separate subnettet 192.168.0.0/24 (dette er for å sikre at nettverkstrafikk til og fra LTSP-klienter ikke forstyrrer resten av nettverkstjenestene).
Sentralisert logging er satt opp slik at alle maskiner sender sine Syslog-meldinger til tjeneren. Syslog-tjenesten er satt opp slik at den bare aksepterer innkommende meldinger fra det lokale nettverket.
Som standard er DNS-tjeneren satt opp med et domene bare for internt bruk (*.intern) fram til et ekte («eksternt») DNS-domene kan settes opp. DNS-tjeneren er satt opp som en mellomlagrende DNS-tjener slik at alle maskiner på nettverket kan bruke den som hoved DNS-tjener.
Elever og lærere har mulighet til å publisere nettsider. Webtjeneren tilbyr mekanismer for autentisering av brukere, og for begrenset tilgang til individuelle sider og undermapper til visse brukere og grupper. Brukere vil ha mulighet til å lage dynamiske nettsider, siden webtjeneren vil være programmerbar på tjenersiden.
Informasjon om brukere og maskiner kan endres fra et sentralt sted, og det blir gjort tilgjengelig til alle maskinene på nettverket automatisk. For å oppnå dette er en sentralisert katalogtjener satt opp. Katalogen vil ha informasjon om brukere, brukergrupper, maskiner og grupper av maskiner. For å hindre brukerforvirring vil det ikke være noen forskjell mellom filgrupper, e-postlister og nettverksgrupper. Dette betyr at grupper av maskiner som må være nettverksgrupper, har det samme navneområdet som brukergrupper og e-postlister.
Administrasjon av tjenester vil i stor grad bli gjort via nettet, og følge etablerte standarder. Det fungerer bra i nettlesere som følger med i Skolelinux. Delegering av ulike oppgaver til individuelle brukere eller brukergrupper er mulig i administrasjonssystemet.
For å hindre visse problemer med NFS, og for å gjøre det enkelt å identifisere problemer, så må klokkene på maskinene synkroniseres. For å oppnå dette er Skolelinux-tjeneren satt opp som lokal NTP-tjener (Network Time Protocol), og alle arbeidsstasjonene og klienter er satt opp til å synkronisere klokkene sine med tjeneren. Tjeneren selv bør synkronisere seg selv med NTP mot maskiner på Internett, for dermed å sikre at hele nettverket har riktig tid.
Skrivere tilkoples der det er ønskelig, enten direkte på nettverket eller koblet til en tjener, arbeidsstasjon eller LTSP-tjener. Tilgang til skrivere kan kontrolleres for individuelle brukere i henhold til gruppen de tilhører. Dette blir oppnådd ved hjelp av kvoter og tilgangskontroll til skrivere.
Et Skolelinux-nett kan ha mange LTSP-tjenere (som vi kalte «tynnklienttjenere» i versjoner før Stretch), som installeres ved å velge LTSP-tjener-profilen.
LTPS er satt opp til å motta syslog fra tynnklient- og arbeidsstasjoner, og videresende disse meldingene til den sentrale mottakeren av syslogmeldinger.
Please note:
Thin clients are using the programs installed on the server.
Diskless workstations are using the programs installed in the server's LTSP chroot.
For LTSP clients a more lightweight desktop environment should be used; this can be set at installation time, see the Installation chapter for details.
The client root filesystem is provided using NBD (Network Block
Device). After each modification to the LTSP chroot the related NBD image
has to be re-generated; run
ltsp-update-image
on the LTSP server.
A thin client setup enables ordinary PCs to function as (X-)terminals. This means that the machine boots directly from the server using PXE without using the local client hard drive. The thin client setup used is that of the Linux Terminal Server Project (LTSP).
Thin clients are a good way to make use of older, weaker machines as they effectively run all programs on the LTSP server. This works as follows: the service uses DHCP and TFTP to connect to the network and boot from the network. Next, the file system is mounted from the LTSP server using NBD, and finally the X Window System is started. The display manager (LDM) connects to the LTSP server via SSH with X-forwarding. This way all data is encrypted on the network.
Abeidsstasjoner uten harddisk blir også omtalt som «tilstandsløse arbeidsstasjoner», eller «halvtykke klienter». I denne manualen benyttes begrepet «diskløse arbeidsstasjoner».
En arbeidsstasjon uten harddisk kjører all programvare på PC-en uten noe lokalt installert operativsystem. Dette betyr at klientmaskinen starter opp direkte fra tjeneren sin harddisk uten å kjøre programvare som er installert lokalt på harddisken.
Diskløse arbeidsstasjoner er en utmerket måte til å gjenbruke eldre (men kraftig) maskinvare med samme lave vedlikeholdskostnader som tynne klienter. Programvare administreres og vedlikeholdes på serveren uten behov for lokalt installert programvare på klientene. Hjemmemapper og systeminnstillinger er også lagret på serveren.
Alle Linux-maskinene som er installert ved hjelp av en Skolelinux-installer vil være satt opp til å administreres fra en sentral maskin, mest trolig tjeneren. Det vil være mulig å logge inn på alle maskiner ved hjelp av SSH (som standard tillates ikke «root» (rot) å logge inn med passord), og dermed ha full tilgang til maskinene.
All brukerinformasjon ligger i en LDAP-katalog. Oppdateringer av brukerinformasjon blir gjort mot denne databasen, og blir brukt av klientene til autentisering.
Foreløpig er det to typer installasjonsmedier: NettInstall (CD) og fler-arkitekturs USB flash-disk. Begge installasjonsmetoder kan også startes fra en USB-minnepenn.
Målet er å gjøre det mulig å installere en tjener fra et slags medium kun én gang, og så installere klienter over nettverket ved å starte opp alle andre maskiner fra nettverket.
Bare nettinstallasjonsvarianten trenger Internett-tilgang under installasjonen.
Installasjonen skal ikke stille noen spørsmål, med unntak av ønsket språk (f.eks. norsk bokmål, nynorsk, samisk) og maskinprofil (hovedtjener, arbeidsstasjon, tynnklienttjener). Alt annet oppsett vil bli gjort automatisk med fornuftige verdier, som kan endres av systemadministratoren etter installasjonen.
Hver brukerkonto i Skolelinux har tildelt et område på filsystemet til filtjeneren. Dette området (hjemmeområdet) inneholder brukerens oppsettsfiler, dokumenter, e-post og nettsider. Noen av filene settes slik at andre brukere på systemet har lesetilgang, noen er slik at alle på Internett har tilgang, og noen settes slik at ingen andre enn brukeren kan lese dem.
For å sikre at alle disker som blir brukt for brukerområder eller delte
områder kan gis unike navn over alle maskinene i installasjonen, så er de
montert som /skole/vert/katalog
. I
utgangspunktet er en katalog opprettet på filtjeneren,
/skole/tjener/home0/
, der alle
brukerkontoer opprettes. Flere kataloger kan så bli opprettet ved behov for
å tilfredsstille visse brukergrupper eller visse bruksmåter.
For å aktivere delt tilgang til filene under vanlig tilgangskontrollsystem for UNIX, trenger brukerne å være i delte grupper (for eksempel «studenter»), samt i den personlige primærgruppen som de er i som standard. Hvis brukere har en passende umask for å gjøre nyopprettede filer tilgjengelig for gruppens brukere (002 eller 007), og hvis de katalogene de jobber i er i setgid (Set Group ID) for å sikre at filene arver korrekt gruppe-eierskap, er resultatet en kontrollert fildeling mellom medlemmene i en gruppe.
Rettighetsinnstillingene for nylagde filer er et spørsmål om grunnleggende
valg. Debians standard umask er 022 (som ikke vil tillate gruppe-adgang som
beskrevet ovenfor, men Debian Edu bruker 002 som standard, som betyr at
filene lages med lesetilgang for alle, noe som senere kan fjernes med en
eksplisitt handling fra brukerens side. Dette kan alternativt endres (ved å
redigere /etc/pam.d/common-session
) til en
umask på 007 - som betyr at leseaksess i utgangspunktet er blokkert, og
krever en brukerinngripen for å gjøre dem tilgjengelige. Den første
tilnærmingen fremelsker kunnskapsdeling, og gjør systemet mer gjennomsiktig,
mens den andre metoden reduserer risikoen for uønsket spredning av sensitiv
informasjon. Problemet med den første metoden er at det ikke er innlysende
for brukerne at alt materialet de lager vil være tilgjengelig for alle andre
brukere. Dette blir synlig bare ved inspeksjon av andre brukeres
hjemmeområder, der man kan se at filene er lesbare. Problemet med den andre
metoden er at det er lite sannsynlig at brukere gjør sine filer
tilgjengelige, selv om de ikke inneholder sensitiv informasjon, og innholdet
ville være til hjelp for andre brukere som vil lære hvordan andre løser et
problem (typisk oppsettsproblemer).
Det er forskjellige måter å sette opp en Skolelinux-løsning på. Det kan installeres på bare én selvstendig maskin, eller på mange maskiner i en stor region med flere skoler og sentral drifting. Denne variasjonen i maskinpark og nettverkstopologi gjør en enorm forskjell på hvordan ting blir satt opp med tanke på nettverkskomponenter, tjenere og klientmaskiner.
Egenskapene til de ulike profilene forklares i kapittelet nettverksarkitektur.
Hvis LTSP skal brukes, ta en titt på wikisiden
med maskinvarekrav for LTSP.
Datamaskinene som bruker Skolelinux må enten ha x86-prosessorer som er 32-bit (Debian-arkitektur «i386», eldste støttede prosessorer er de i 686-klassen), eller 64-bit (Debian-arkitektur «AMD64»).
Det er anbefalt minst 12 GiB RAM for 30 tynnklienter og 20 GiB RAM for 50-60 tynnklienter for hovedtjener- og LTSP-tjenerprofiler.
Tynne klienter med bare 256 MiB RAM og 400 MHz er mulig, men mer RAM og raskere prosessorer anbefales.
For LTSP-klienter blir mellomlagring med nettverket automatisk aktivert;
størrelsen på mellomlageret er 512 MiB. Trenger du mer, kan du endre
SIZE-variabelen herfra:
/etc/ltsp/nbdswapd.conf
.
Hvis din diskløse arbeidsstasjon har harddisker, er det anbefalt å bruke dem for lokal swap (bytte) da dette er raskere enn nettverks-swap (nettverksbytte).
For workstations, diskless workstations and standalone systems, 1500 MHz and 1024 MiB RAM are the absolute minimum requirements. For running modern webbrowsers and LibreOffice at least 2048 MiB RAM is recommended.
På arbeidsstasjoner med lite RAM kan stavekontrollen føre til at LibreOffice henger, om også vekselminnet er for lite. Skjer dette ofte, kan systemadministrator deaktivere stavekontrollen.
Minimumskravet til lagerplass avhenger av hvilken profil som er installert:
combined main server + LTSP server: 70 GiB (plus additional space for user accounts).
LTSP-tjener: 50 GiB.
Arbeidsstasjon eller frittstående: 30 GiB.
LTSP-tjenere trenger to nettverkskort ved bruk av standard nettverksarkitektur:
eth0 koblet til hovednettverket (10.0.0.0/23),
eth1 brukes for å betjene LTSP-tjenere (192.168.0.0/24 som standard), men andre er mulig.
Bærbare laptoper er bevegelige arbeidsstasjoner, og har de samme krav som arbeidsstasjoner.
En liste over testet maskinvare kan finnes på http://wiki.debian.org/DebianEdu/Hardware/. Denne listen er på ingen
måte komplett
http://wiki.debian.org/InstallingDebianOn er et forsøk på å dokumentere hvordan man installerer, konfigurerer og bruker Debian på enkelte spesielle typer maskinvare. Slik kan potensielle kjøpere av maskinvaren se om det er støtte for den, og eksisterende eiere få lære hvordan de får mest mulig ut av den aktuelle maskinvaren.
En god database med oversikt over maskinvare som er støttet i Debian, finner man på http://kmuto.jp/debian/hcl/.
Når man bruker standard oppsett for nettverksarkitekturen, så brukes disse reglene:
Du trenger bare en hovedtjener, omtalt som tjener.
Man kan ha hundrevis av arbeidsstasjoner på hovednettverket.
Man kan ha mange LTSP-tjenere på hovednettverket: To forskjellige undernett er konfigurert i forkant (DNS, DHCP) i LDAP, men flere kan legges til.
Man kan ha hundrevis av tynnklienter og/eller diskløse arbeidsstasjoner på hvert nettverk med en LTSP-tjener.
Man kan ha hundrevis av andre maskiner som vil få tildelt dynamisk IP-adresse.
For å få tilgang til Internett så trenger man en ruter/gateway (se under).
En ruter/gateway tilkoplet Internett på det eksterne grensesnittet, og som kjører på IP-adressen 10.0.0.1 med nettmaske 255.0.0.0 på det interne grensesnittet, er nødvendig for å få tilgang til Internett.
Ruteren skal ikke kjøre på en DHCP-tjener. Den kan kjøre på en DNS-tjener, selv om dette ikke er nødvendig, og den ikke brukes.
Hvis du allerede har en ruter, men er ikke i stand til å konfigurere den som ønsket (ikke lov til, av tekniske årsaker), kan et system med to nettverksgrensesnitt bli omgjort til en port om Debian Edu «Minimal»-profilen er installert.
Etter installasjonen:
Justere /etc/network/interfaces-filen (grensesnittsfilen).
Endre vertsnavnet permanent til «gateway» (inngangsporten).
Aktivere IP-videresending og NAT for 10.0.0.0/8-nettverk.
Som et alternativ å installere en brannmur og/eller et verktøy for trafikktilpasning.
#!/bin/sh # Gjør et system med profilen "Minimal" om til en portmaskin/brannmur. # sed -i 's/auto eth0/auto eth0 eth1/' /etc/network/interfaces sed -i '/eth1/ s/dhcp/static/' /etc/network/interfaces echo 'address 10.0.0.1' >> /etc/network/interfaces echo 'netmask 255.0.0.0' >> /etc/network/interfaces hostname -b gateway hostname > /etc/hostname service networking stop service networking start sed -i 's#NAT=#NAT="10.0.0.0/8"#' /etc/default/enable-nat service enable-nat restart # Det kan hende du ønsker en brannmur (shorewall eller ufw) og trafikkforming. #apt update #apt install shorewall # or #apt install ufw #apt install wondershaper
Hvis du leter etter en komplett ruter med brannvegg-løsning som kan kjøre på en gammel PC, vil vi anbefale IPCop eller floppyfw.
Hvis du trenger en innebygd ruter eller tilgangsspunkt, anbefaler vi å bruke OpenWRT, selv om du selvsagt kan bruke standard firmware (fastvare). Bruk av standard firmware er enklere, mens bruk av OpenWRT gir deg flere valgmuligheter og bedre kontroll. Sjekk OpenWRTs nettsider for en oversikt over støttet maskinvare.
Det er mulig å bruke et annet nettverksoppsett. Dette er den dokumenterte fremgangsmåte for å gjøre dette. Hvis du ikke er tvunget til å gjøre dette på grunn av en eksisterende infrastruktur for nettverket, så anbefaler vi å ikke gjøre det, og heller bruke standard nettverksarkitektur.
We recommend that you read or at least take a look at the release notes for Debian Buster before you start installing a system for production use. There is more information about the Debian Buster release available in its installation manual.
Please give Debian Edu/Skolelinux a try, it should just work.
It is recommended, though, to read the chapters about hardware and network requirements and about the architecture before starting to install a main server.
Be sure to also read the getting
started chapter of this manual, as it explains how to log in for the
first time.
CD-en for nettinstallasjon kan også brukes til installasjon fra USB-minnepinner, og er egnet til å installere på i386- og forskjellige AMD64-maskiner. Som navnet sier, kreves Internett-tilgang for installasjonen. Den er tilgjengelig via
rsync -v --progress
ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-10+edu0-CD.iso
./debian-edu-10+edu0~b1-CD.iso
The multi-architecture ISO image is 5.5 GiB large and can be used for installation of amd64 and i386 machines, also without access to the Internet. Like the netinstall image it can be installed on USB flash drives or disk media of sufficient size. Like the others it can be downloaded over HTTP or rsync via:
rsync -v --progress
ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-10+edu0-USB.iso
./debian-edu-10+edu0-USB.iso
For dem uten en rask Internett-tilkopling tilbyr vi å sende deg en CD eller
DVD for kostnaden av CD-en eller DVD-en + porto. Det er bare å sende en
e-post til cd@skolelinux.no, og
vi vil diskutere hvordan du får betalt (for lagringsmedium og porto). Husk å inkludere adressen du vil at CD-en eller DVD-en skal sendes til, i
e-posten.
When you do a Debian Edu installation, you have a few options to choose from. Don't be afraid; there aren't many. We have done a good job of hiding the complexity of Debian during the installation and beyond. However, Debian Edu is Debian, and if you want there are more than 52,000 packages to choose from and a billion configuration options. For the majority of our users, our defaults should be fine. Please note: if LTSP is intended to be used, choose a lightweight desktop environment.
Typical school or home network with Internet access through a router providing DHCP:
Installation of a main server is possible, but after reboot there will be no internet access (due to primary network interface IP 10.0.2.2/8).
See the Internet router chapter for details how to set up a gateway if it is not possible to configure an existing one as needed.
Connect all components like shown in the architecture chapter.
The main server should have Internet connection once bootet the first time in the correct environment.
Typical school or institution network, similar to the one above, but with proxy use required.
Add 'debian-edu-expert' to the kernel command line; see further below for details how this is done.
Some additional questions must be answered, the proxy server related one included.
Network with router/gateway IP 10.0.0.1/8 (which does not provide a DHCP server) and Internet access:
As soon as the automatic network configuration fails (due to missing DHCP), choose manual network configuration.
Enter 10.0.2.2/8 as host IP
Enter 10.0.0.1 as gateway IP
Enter 8.8.8.8 as nameserver IP unless you know better
The main server should just work after the first boot.
Offline (no Internet connection):
Use the USB ISO image.
Make sure all (real/virtual) network cables are unplugged.
Choose 'Do not configure the network at this time' (after DHCP failed to configure the network and you pressed 'Continue').
Update the system once bootet the first time in the correct environment with Internet access.
KDE and GNOME both have good language support, but too big a footprint for both older computers and for LTSP clients.
MATE is lighter than the two above, but is missing good language support for several countries.
LXDE has the smallest footprint and supports 35 languages.
Xfce has a slightly bigger footprint than LXDE but a very good language support (106 languages).
Debian Edu as an international project has chosen to use Xfce as the default desktop; see below how to set a different one.
When installing a system with profile Workstation included, a lot of education related programs are installed. To install only the basic profile, remove the desktop=xxxx kernel command line param before starting the installation; see further below for details how this is done. This allows one to install a site specific system and could be used to speed up test installations.
Please note: If you want to install a desktop afterwards, don't use the Debian Edu meta-packages like e.g. education-desktop-mate because these would pull in all education related programs; rather install e.g. mate-desktop-environment instead.
For details about Debian Edu meta-packages, see the Debian Edu packages overview page.
Installasjonsoppstartsmeny på 64-bit maskinvare
{{attachment:01-Installer_64bit_boot_menu.png}}
Graphical install bruker en GTK-installasjon hvor du kan bruke musen.
Install bruker tekstmodus.
Advanced options > viser en undermeny med flere detaljerte alternativer å velge mellom.
32-bit install options tillater en 32-bit installasjon på 64-bit maskinvare.
Help gir noen hint til bruk av installasjonsprosessen; se skjermbildekopi nedenfor.
{{attachment:01a-Installer_64bit_advanced_options.png}}
Back.. bringer deg tilbake til hovedmenyen.
Graphical expert install gir tilgang til alle tilgjengelige spørsmål, brukbar for mus.
Graphical rescue mode gjør dette installasjonsmediet til en redningsdisk for nødsituasjonsoppgaver.
Graphical automated install trenger en «forhåndsutfyllings»-fil.
Expert install gir tilgang til alle tilgjengelige spørsmål i klartekst.
Rescue mode tekstmodus: gjør dette installasjonsmediet til en redningsdisk for nødsituasjonsoppgaver.
Automated install-tekstmodus: trenger en «forhåndsutfyllings»-fil.
Installer oppstartsmenyen på 32-bit maskinvare
{{attachment:01b-Installer_32bit_boot_menu.png}}
Forklaringer som samsvarer med dem for 64-bit maskinvare.
Hjelpeskjerm
{{attachment:01c-Installer_help.png}}
Denne hjelpeskjermen er selvforklarende, og gjør <F>-tastene på tastaturet i stand til å gi mer detaljert hjelp om de aktuelle emnene.
Legge til eller endre oppstartsparametre for installasjoner
I begge tilfelle kan oppstartsalternativer redigeres ved å trykke på TAB-tasten i oppstartsmenyen; Skjermbildet viser kommandolinjen for Graphical install.
{{attachment:BD_command_line.png}}
You can use an existing HTTP proxy service on the network to speed up the
installation of the main server profile from CD. Add
e.g.
mirror/http/proxy=http://10.0.2.2:3128/
as
an additional boot parameter.
Hvis du allerede har installert profilen til hovedtjeneren på en maskin, skal videre installasjoner gjøres via PXE, da denne automatisk vil bruke mellomlageret i hovedtjeneren.
To install the GNOME desktop instead of
the default Xfce desktop, replace
xfce
with
gnome
in the
desktop=xfce
parameter.
To install the LXDE desktop instead, use
desktop=lxde
.
To install the KDE Plasma desktop
instead, use desktop=kde
.
For å installere MATE-skrivebordsmiljø i
stedet, bruk desktop=mate
.
Husk system requirements, og pass på at du har minst to nettverkskort (NIC-er) hvis du planlegger å sette opp en LTSP-tjener.
Velg et språk (for installasjonen og det installerte systemet).
Velg et sted som vanligvis er stedet du bor.
Velg et tastaturoppsett (vanligvis er standardoppsettet for landet ditt bra).
Velg profil(er) fra denne listen:
Hovedtjener
Dette er hovedtjeneren (tjener) for din skole som sørger for at alle tjenestene virker med en gang. Dette fordi de er forhåndskonfigurert. Du må bare installere en hovedtjener pr. skole! Denne profilen inkluderer ikke noe grafisk brukergrensesnitt. Hvis du ønsker et grafisk brukergrensesnitt, velger du en arbeidsstasjon eller LTSP-tjener i tillegg til denne.
Arbeidsstasjon
En maskin som starter opp fra sin egen harddisk, og som kjører all programvare og alle maskinvareenheter lokalt som en vanlig maskin. Men brukeren logger inn og autentiseres av hovedtjeneren, der brukerens filer og skrivebordsoppsett er lagret.
Vandrende arbeidsstasjon
Samme som arbeidsstasjonen, men i stand til å autentisere ved bruk av bufret legitimasjon, som betyr at den kan brukes utenfor skolenettverket. Brukerens filer og profiler blir lagret på den lokale disken. Bærbare PC-er skal velge denne profilen.
LSTP-tjener
Tynnklienttjener (og tjener for diskløse arbeidsstasjoner) kalles en LTSP-tjener. Klienter uten harddisk starter opp og kjører programvare fra denne tjeneren. Denne datamaskinen trenger to nettverks brukergrensesnitt, mye minne, og ideelt sett mer enn en prosessor eller prosessorkjerne. Se kapittel om nettverksklienter for mer informasjon om dette tema. Å velge tynnklientprofilen aktiverer også arbeidsstasjonsprofilen (selv om den ikke er valgt), og en LTSP-tjener kan alltid brukes som en arbeidsstasjon også.
Frittstående
En vanlig maskin som kan fungere uten en hovedtjener. Dvs. den trenger ikke være inne på nettverket. Denne profilen passer bra for bærbare.
Minimal
Denne profilen vil installere grunnpakkene og sette opp maskinen slik at den blir integrert i Debian Edu-nettverket, men uten noen tjenester og applikasjoner. Den er nyttig som en plattform for enkle tjenester som man flytter manuelt ut fra hovedtjeneren.
Profilene til hovedtjener, , arbeidsstasjon og LTSP-tjener-profiler er forhåndsvalgt. Disse profilene kan være installert sammen på en maskin hvis du ønsker å installere en såkalt kombinert hovedtjener. Da vil hovedtjeneren være både en tjener for en LTSP-tjener, og bli brukt som en arbeidsstasjon. Dette er forhåndsvalgt, fordi vi regner med at de fleste senere vil installere via PXE. Vær oppmerksom på at du må ha to nettverkskort installert i en maskin som skal være en kombinert hovedtjener, eller være en LTSP-tjener for å komme til nytte etter installasjonen.
Vær klar over at hvis du svarer ja, vil du slette alle data på harddiskene! Svarer du derimot nei, vil det kreve mer arbeid. I tillegg må man være sikker på at de nødvendige partisjoner både er laget, og at de har nok plass.
Velg gjerne ja for å sende informasjon til http://popcon.skolelinux.org/for å tillate oss å få tilsendt
informasjon om hvilke pakker som er populære, og som bør beholdes i
fremtidige utgivelser - dette er selvfølgelig frivillig.
Vent. Hvis den valgte profilen omfatter en LTSP-tjener, vil installasjonen ta en del tid mot slutten, «Finishing the installation - Running debian-edu-profile-udeb...» (Fullfører installasjonen - Kjører debian-edu-profil-ude...)
Etter å ha satt root-passordet (rotpassordet), blir du bedt om å lage en vanlig brukerkonto «for ikke-administrative oppgaver». For Debian Edu er denne kontoen svært viktig: Denne skal du bruke til å administrere Skolelinux-nettverket.
Passordet for denne brukeren må ha en
lengde på minst fem - 5 tegn - ellers
vil ikke innlogging være mulig (selv om et kortere passord er godkjent av
installereren).
Vær glad
Sannsynligvis vil du bruke profilen «Vandrende arbeidsstasjon» (se ovenfor). Vær oppmerksom på at alle data er lagret lokalt (så vær ekstra oppmerksom på å ta sikkerhetskopier), og påloggingsinformasjonen blir lagret (så etter en endring i passord, kan pålogginger kreve ditt gamle passord hvis du ikke har knyttet din bærbare til nettverket, og logget inn med det nye passordet).
Hvis du installerer fra en USB minnepinne, vil
/etc/apt/sources.list
bare inneholde kilder
fra minnepinnen. Hvis du har en Internett-tilkopling, anbefaler vi på det
sterkeste å legge til disse linjene til denne filen, slik at tilgjengelige
(sikkerhets)oppdateringer kan installeres:
deb http://ftp.debian.org/debian/ buster main deb http://security.debian.org/ buster/updates main
En nettbasert installasjon (som er den type installasjon vår CD gir) vil hente noen pakker fra CD-en, og de øvrige fra nettet. Mengden av pakker fra nettet vil variere fra profil til profil, men holder seg under en gigabyte (med mindre du velger å installere alle skrivebordsalternativene). Når du har installert hovedtjeneren (enten det er en ren hovedtjener eller en kombinasjonstjener), vil videre installasjon bruke sin mellomtjener til å unngå å laste ned den samme pakken flere ganger fra nettet.
Ved å sette kjerne-argumentet
edu-skip-ltsp-make-client
er det mulig å
hoppe over ett steg som konverterer LTSP-chrootet fra et tynnklient chroot
til et kombinert tynnklient/diskløs arbeidsstasjonschroot.
Dette er nyttig i enkelte situasjoner, f.eks. hvis man ønsker en ren tynnklient chroot, eller hvis det allerede finnes en diskløs chroot på en annen server som kan rsynces. I disse situasjonene vil det å kutte ut dette steget redusere installasjonstiden betraktelig.
Hvis man ser bort fra den lengre installasjonstiden, er det ikke noe problem å installere kombinerte chrooter, og det er grunnen til at det er satt opp som standard.
Etter Squeeze-utgivelsen er det mulig å direkte kopiere CD/DVD/BD
.iso
bilder til en USB-minnepinne, og
starte derfra. Det er enkelt å kjøre en slik kommando, når du tilpasser fil-
og enhetsnavn til dine behov:
sudo dd if=debian-edu-amd64-i386-XXX.iso of=/dev/sdX
bs=1024
Avhengig av hvilket bilde du velger, vil USB-minnepinnen oppføre seg som en CD eller Blu-ray-disk.
Denne installasjonsmåten krever en hovedtjener som er i gang. Når klientene
starter via hovednettet, vil en ny PXE-meny med installer og oppstartsvalg
vises. Hvis PXE-installasjonen mislykkes med en feilmelding som sier at en
XXX.bin-fil mangler, er det mest sannsynlige at tynnklientens nettverkskort
krever et ikke-fritt fastprogram. I så fall må Debian Installers Initrd
endres. Dette kan gjøres med denne kommandoen på tjeneren:
/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware
.
.
Slik ser PXE-menyen ut når man kun har hovedtjener tilgjengelig:
{{attachment:pxe-tjener.png}}
Slik ser PXE-menyen ut når man har hovedtjener- og LTSP-tjener-profilene:
{{attachment:28-Diskless-WS-GRUB_Boot_menu-PXE.png}}
Slik installerer du et skrivebordsmiljø etter ditt valg i stedet for det forvalgte, trykk TAB og rediger valgene for oppstart av kjernen (som forklart ovenfor).
Dette oppsettet tillater også diskløse arbeidsstasjoner og tynnklienter å bli startet opp eller «booted» på hovednettet. Ulikt arbeidsstasjoner trenger ikke diskløse arbeidsstasjoner å bli lagt til LDAP med GOsa², men kan hvis ønskelig, f.eks. hvis du ønsker å påtvinge et eget vertsnavn.
Mer info om nettverksklienter kan man finne i avsnittet nettverksklienter.
PXE-installasjon bruker en «Debian-installer forhåndsutfyllings»fil, og denne filen kan modifiseres til å spørre etter flere pakker som skal installeres.
En linje slik som dette må legges til i
tjener:/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat
d-i pkgsel/include string my-extra-package(s)
PXE-installasjon bruker filene
/var/lib/tftpboot/debian-edu/install.cfg
og
forhåndsutfyllingsfilen i
/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat
. Disse filene
kan endres for å justere rekkefølgen brukt under installasjon, f.eks. for å
hindre flere spørsmål når man installerer over nettet. En annen mulighet for
å oppnå det samme er å sørge for ekstra innstillinger i
/etc/debian-edu/pxeinstall.conf
og
/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat.local
,
og å kjøre /usr/sbin/debian-edu-pxeinstall
for å oppdatere de genererte filene.
Mer informasjon kan man finne i manualen til Debian Installer.
For å slå av eller endre bruken av proxy når du innstallerer fra PXE, må
linjene som inneholder mirror/http/proxy
,
mirror/ftp/proxy
og
preseed/early_command
i
tjener:/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat
endres. For å slå av bruken av proxy når du installerer, sett "#" foran de
første to linjene, og fjern "export
xhttp_proxy="http://webcache:3128";
" delen fra den siste
linjen.
Noen innstillinger kan ikke bli forhåndsutfylt med forhåndsutfyllingsfil da
de trengs i forkant av at forhåndsutfyllingsfilen lastes ned. Disse er satt
opp i PXElinux-baserte oppstart-argumenter tilgjengelig fra
/var/lib/tftproot/debian-edu/install.cfg
.
Språk, tastaturoppsett og skrivebord er eksempler på slike innstillinger.
Å lage tilpassede CD-er, DVD-er eller Blu-ray-plater kan være ganske enkelt siden vi bruker Debian Installer, som bygger på moduler og andre fine funksjoner. Forhåndsutfylling tillater deg å fastlegge svar på de spørsmålene som vanligvis stilles.
Så alt du trenger å gjøre er å lage en forhåndsutfyllingsfil med svarene dine (dette er beskrevet i vedlegget til Debian Installer-manualen), og lage (remaster) CD/DVD-en.
Tekstmodus og grafisk installasjon er identisk med tanke på innhold, kun utseendet er forskjellig, samt at man kan bruke mus ved grafisk installasjon. Den grafiske installasjonen ser selvfølgelig bedre og mer moderne ut. Hvis maskinvaren er i stand til å vise det grafiske installasjonsgrensesnittet, er det all grunn til å bruke dette.
Disse skjermbildene gir en gjennomgang av en grafisk 64-bit hovedtjener + arbeidsstasjon + LTSP-tjenerinstallasjon, og hvordan det ser ut ved første oppstart av hovedtjeneren, en PXE-start både på arbeidsstasjonens nettverk og på LTSP-klientnettverket:
{{attachment:01-Installer_64bit_boot_menu.png}}
{{attachment:02-select_a_language.png}}
{{attachment:03-select_your_location.png}}
{{attachment:04-Configure_the_keyboard.png}}
{{attachment:05-Detect_and_mount_CD-ROM.png}}
{{attachment:06-Load_installer_components_from_CD.png}}
{{attachment:07-Detect_network_hardware.png}}
{{attachment:08-Choose_Debian_Edu_profile.png}}
{{attachment:09-Really_use_the_automatic_partitioning_tool.png}}
{{attachment:10-Really_use_the_automatic_partitioning_tool-Yes.png}}
{{attachment:11-Participate_in_the_package_usage_survey.png}}
{{attachment:12-Set_up_users_and_passwords.png}}
{{attachment:12a-Set_up_users_and_passwords.png}}
{{attachment:12b-Set_up_users_and_passwords.png}}
{{attachment:12c-Set_up_users_and_passwords.png}}
{{attachment:12d-Setting-up-the-partitioner.png}}
{{attachment:13-Install the base system.png}}
{{attachment:14-Select_and_install_software.png}}
{{attachment:17-Select_and_install_software.png}}
{{attachment:18-Build LTSP chroot.png}}
{{attachment:19-Install_the_GRUB_boot_loader_on_a_hard_disk.png}}
{{attachment:20-Finish_the_Installation.png}}
{{attachment:21-Finish_the_Installation-Installation_complete.png}}
{{attachment:22-Tjener_GRUB_boot_menu.png}}
{{attachment:23-Tjener-Login.png}}
{{attachment:26-Tjener-KDE_Desktop_Browser.png}}
{{attachment:27-Tjener-KDE_Desktop.png}}
{{attachment:28-Diskless-WS-GRUB_Boot_menu-PXE.png}}
{{attachment:29-Diskless-WS-LDM_Login.png}}
{{attachment:31-ThinClient-KDE_Desktop.png}}
Under installasjonen av hovedtjeneren ble den første brukerkontoen
opprettet. I den følgende teksten blir denne kontoen referert til som
«førstebrukeren». Denne kontoen er spesiell, ettersom det ikke er noen
Samba-konto (kan legges til via GOsa²), er hjemmekatalogtillatelsen satt til
700. (Derfor er chmod o+x ~
nødvendig for å
gjøre personlige nettsider tilgjengelige), og førstebrukeren kan bruke
sudo
for å bli rot.
See the information about Debian Edu specific file system access configuration before adding users; adjust to your site's policy if needed.
Etter installasjonen, de første tingene du trenger å gjøre som den første brukeren er:
Log into the server.
Add users with GOsa².
Legg til arbeidsstasjoner med GOsa² - tynnklient og diskløs arbeidsstasjon kan brukes direkte uten dette trinnet.
Å legge til brukere og arbeidsstasjoner er beskrevet i detalj nedenfor, så vær vennlig å les dette kapittelet fullstendig. Her vises hvordan disse minimumsskrittene utføres riktig, men også annet stoff som alle kan trenge å utføre.
Ytterligere informasjon finnes andre steder i denne håndboken: Kapittelet om Nye funksjoner i Buster bør leses av alle som kjenner forrige utgivelse godt. For dem som oppgraderer fra en tidligere versjon er det viktig å lese kapittelet om oppgradering.
Hvis generell DNS-trafikk er blokkert ut fra nettverket ditt, og du må bruke
en spesifikk DNS-tjener for å slå opp Internett-maskiner, så må du be
DNS-tjeneren til å bruke denne tjener som sin «forwarder». Oppdater
/etc/bind/named.conf.options, og spesifiser IP-adressen til DNS-tjeneren som
må brukes.
HowTo-kapittelet dekker tips og triks samt hyppige stilte spørsmål.
{{attachment:27-Tjener-KDE_Desktop.png}}
GOsa² er et nettbasert administrasjonsverktøy som vil hjelpe deg å håndtere en del viktige ting i Debian Edu-oppsettet ditt. Du kan håndtere disse hovedgruppene (legge til, endre, slette):
Brukeradministrasjon
Gruppeadministrasjon
NIS Nettgruppeadministrator
Maskinadministrasjon
DNS-administrasjon
DHCP-administrasjon
For tilgang til GOsa² trenger du Skolelinux-hovedtjeneren, og et (klient) system med en nettleser installert som kan bli hoverdtjeneren selv hvis den var installert som en såkalt kombinerttjener (hoved-, LTSP-tjener- + arbeidsstasjonsprofiler). Dersom ikke alle de førnevnte er tilgjengelige, se Installasjon av en grafisk omgivelse på hovedtjeneren for å bruke GOsa².
Legg inn nettadressen https://www/gosa i en nettleser for å få tilgang til GOsa², og logg inn som det første brukeren.
Hvis du bruker en ny maskin med Skolelinux/Debian Edu Buster, skal nettstedssertifikatet allerede være på plass, og du vil ikke få noe spørsmål om dette.
Hvis ikke, får du en feilmelding om at SSL-sertifikatet er feil. Hvis du vet at du er alene på ditt nettverk, kan du be nettleseren din om å akseptere det, og ignorere meldingen.
For generell informasjon om GOsa² ta en titt på: https://oss.gonicus.de/labs/gosa/wiki/documentation.
Etter å ha logget inn i GOsa², vil du se oversiktssiden til GOsa².
Deretter kan du velge en oppgave i menyen, eller klikke på en av oppgaveikonene på oversiktssiden. For navigering anbefaler vi å bruke menyen på venstre side av skjermen, ettersom den blir synlig på alle administrasjonssidene som ligger inne i GOsa².
I Debian Edu er kontoinformasjon lagret i en LDAP-katalog. Disse dataene blir brukt ikke bare av hovedtjeneren , men også av (diskløse) arbeidsstasjoner, LTSP-tjenere og Windows-maskiner i nettverket. Med LDAP, trenger kontoinformasjon om elever, lærere og andre bare å legges inn en gang. Etter at informasjon har blitt gitt i LDAP, vil informasjonen være tilgjengelig for alle systemer på hele Skolelinux-nettverket.
GOsa² er et administrasjonsverktøy som bruker LDAP til å lagre informasjon og gi en hierarkisk avdelingsstruktur. Til hver «avdeling» kan du legge til brukerkontoer, grupper, systemer, nettgrupper etc. Avhengig av strukturen i institusjonen, kan du gjenspeile denne strukturen i LDAPs datatre på Debian Edus hovedtjener ved hjelp av GOsa²/LDAP.
En standard Debian Edu-hovedtjenerinstallasjon gir i dag to «avdelinger»: Lærere og studenter, pluss basisnivået LDAP-treet. Studentkontoer er ment lagt til «Studenter»-avdelingen, lærere til «Lærere»-avdelingen; systemer (servere, Skolelinux-arbeidsstasjoner, Windows-maskiner, skrivere etc.) er for tiden lagt til basisnivået. Finn ditt eget opplegg for tilpasning til denne strukturen. (Du finner et eksempel på hvordan du oppretter brukere i årsklasser, med felles hjemmekatalog for hver gruppe i HowTo/AdvancedAdministration-kapittelet i denne manualen.)
Avhengig av oppgaven som du vil jobbe med (administrere brukere, administrere grupper, administrere systemer, etc.), presenterer GOsa² deg for et annet syn på den valgte avdelingen (eller basenivået).
Først klikker du på «Brukere» («Users») i venstre navigasjonsmeny. Høyre side av skjermen vil endres for å vise en tabell med avdelingsmapper for «Studenter» («Students») og «Lærere» («Teachers»), og kontoen til GOsa² Super-Administrator (den brukeren som først ble opprettet). Ovenfor denne tabellen kan du se feltet Base som lar deg navigere gjennom trestrukturen din (beveg musen over området, og en rullegardinmeny vises), og for å velge en basismappe for de planlagte oppgaver (for eksempel legge til en ny bruker).
Ved siden av treet navigasjonselementet kan du se «Handlinger»-menyen («Actions» menu). Beveg musen over denne, og en undermeny vises på skjermen; velg «Opprett» («Create») her, og deretter «Bruker» («User»). Du blir veiledet av brukerveiviseren.
Den viktigste tingen å legge til er malen (newstudent eller newteacher) det fulle navnet for din bruker (se bildet).
Når du følger veiviseren, vil du se at GOsa² genererer et brukernavn automatisk basert på det virkelige navnet. Den velger automatisk et brukernavn som ikke finnes ennå, slik at flere brukere med det samme navnet/hele navnet, ikke er et problem. Merk at GOsa² kan generere ugyldige brukernavn hvis hele navnet inneholder ikke-ASCII-tegn.
Hvis du ikke liker det genererte brukernavn, kan du velge et annet
brukernavn som tilbys i drop-down boksen («rullegardinboksen»), men du har
ikke et fritt valg her i veiviseren. (Hvis du ønsker å være i stand til å
redigere/endre det foreslåtte brukernavnet,
åpne/etc/gosa/gosa.conf
med en redaktør, og
legg til
allowUIDProposalModification=«true»
som et
ekstra alternativ til «location-definisjonen».)
Når veiviseren er ferdig, blir du presentert med GOsa²-skjermen for det nye brukerobjektet. Bruk fanene øverst for å sjekke de ferdige feltene.
Etter at du har opprettet brukeren (ikke nødvendig å tilpasse feltet veiviseren som er tomt nå), klikk på «OK»-knappen i nederste høyre hjørne.
Som det siste trinnet vil GOsa² be om et passord for den nye brukeren. Skriv
det inn to ganger, og deretter «Angi passord» i nederste høyre hjørne. Noen tegn er kanskje ikke tillatt som del av passordet.
Hvis alt gikk bra, kan du nå se den nye brukeren i brukerliste-tabellen. Du skal nå kunne logge inn med brukernavnet på en Skolelinux-maskin i nettverket.
For å endre eller slette en bruker bruker GOsa² å bla gjennom listen over brukere på systemet. På midten av skjermen kan du åpne «Filter»-boksen, et søkeverktøy levert av GOsa². Hvis du ikke vet den nøyaktige plasseringen av din brukerkonto i treet ditt, endre til basisnivået av GOsa²/LDAP-treet, og søk der med alternativet merket «Søk i undertrær».
When using the "Filter" box, results will immediately appear in the middle of the text in the table list view. Every line represents a user account and the items farthest to the right on each line are little icons that provide actions for you: edit user, lock account, set password and remove user.
En ny side vil dukke opp der du direkte kan endre informasjonen om en bruker, endre passordet til brukeren, og endre listen over grupper som brukeren tilhører.
Studentene kan endre passordet sitt ved å logge inn i GOsa² med sitt eget brukernavn. For å lette tilgangen til GOsa² er en oppføring som heter GOsa i desktop (skrivebordets) System (eller System-innstillinger)-menyen. En student som er innlogget vil bli presentert for en svært minimal versjon av GOsa² som bare gir tilgang til studentens eget konto-datablad, og til dialogboksen sett-passord (set password).
Lærere logget inn under sine egne brukernavn har spesielle privilegier i GOsa². De har mer omfattende rettigheter i GOsa², og kan endre passord for alle studentkonti. Dette kan være svært nyttig i timene.
For å administrativt gi en bruker et nytt passord
Søk etter brukeren, som skal modifiseres, som beskrevet ovenfor
Klikk på nøkkelsymbolet ved slutten av linjen som brukernavn er vist i
På den påfølgende siden kan du sette et nytt passord som du selv velger
Du kan nå sette det passordet du selv vil ha, så lenge det er minst 5 tegn langt. Vær klar over sikkerhetsrisikoen som kan medfølge muligheten for passord som er lett å gjette seg til!
Det er mulig å opprette mange brukere med GOsa² ved hjelp av en CSV-fil som
kan lages med ethvert godt regnearkprogram (for eksempel
localc
). Oppføringer for følgende felt må i
det minste oppgis: UID, etternavn (sn), fornavn (givenName) og passord. Pass
på at det ikke er noen dupliserte oppføringer i UID- feltet. Vær oppmerksom
på at når du kontrollerer om det er duplikater, må allerede eksisterende
UID-oppføringer i LDAP sjekkes (som kan oppnås ved å utføre
getent passwd | grep tjener/home | cut-d":" -f1
på
kommandolinjen).
Dette er format for retningslinjene slik som CSV-fil (GOsa² er ganske intolerant når det gjelder disse):
Bruk "," som feltskille
Ikke bruk hermetegn
CSV-filen må ikke inneholde en topptekstlinje (av den typen som vanligvis inneholder kolonnenavnene)
Rekkefølgen av feltene er ikke relevant, og kan defineres i GOsa² under masseimport
Stegene for masseimport er:
Klikk på «LDAP Manager»-lenken i navigasjonsmenyen til venstre
Klikk på «Import»-fanen i skjermen til høyre
Bla gjennom lokal disk, og velg en CSV-fil med en liste over brukere som skal importeres
Velg en tilgjengelig brukermal som skal brukes under masseimport/overføringer (som NewTeacher eller NewStudent)
Klikk på «Import»-knappen i nederste høyre hjørne
Det er lurt å teste først med en CSV-fil med noen få fiktive brukere som kan slettes senere.
Same applies to the password management module, which allows to reset a lot of passwords using a CSV file or to re-generate new passwords for users belonging to a special LDAP subtree.
Administrasjonen av grupper er svært lik administrasjonen av brukere.
Du kan skrive inn et navn og en beskrivelse for hver gruppe. Pass på at du velger riktig nivå i LDAP-treet når du oppretter en ny gruppe.
Som standard er den riktige Samba-gruppen ikke opprettet. Hvis du glemte å sjekke Samba gruppe-alternativet under gruppeoppretting, kan du endre gruppen senere.
Hvis du legger til brukere i en nyopprettet gruppe, kommer du tilbake til brukerlisten. Det er her du mest sannsynlig ønsker å bruke filterboksen for å finne brukere. Sjekk LDAP-trenivået også.
Gruppene du legger til i gruppehåndteringen er også vanlige UNIX-grupper, så du kan bruke dem til filrettigheter også.
Med maskinadministrasjon kan du administrere alle nettverksenhetene i ditt Debian Edu-nettverk. Hver eneste maskin som legges til i LDAP-katalogen med GOsa² har et vertsnavn, en IP-adresse, en MAC-adresse og et domenenavn som vanligvis er «intern». For en mer grundig beskrivelse av arkitekturen i Debian Edu, se architecture-kapittelet i denne manualen.
Diskløse arbeidsstasjoner og tynnklienter arbeider ut av boksen når de er knyttet til hovednettet. Bare arbeidsstasjoner med disker må legges til med GOsa², men alle kan.
For å legge til en maskin bruker GOsa² hovedmenyen, systemer, legge til. Du kan bruke en IP-adresse/vertsnavn fra det forhåndsoppsatte adresseområdet 10.0.0.0/8. Foreløpig er det bare to forhåndsdefinerte faste adresser: 10.0.2.2 (tjener) og 10.0.0.1 (gateway). Adressene fra 10.0.16.20 til 10.0.31.254 (omtrent 10.0.16.0/20 eller 4000 verter) er reservert for DHCP, og tildeles dynamisk.
For å tildele en vert med MAC-adresse 52:54:00:12:34:10 en statisk
IP-adresse i GOsa², trenger du bare å skrive inn MAC-adressen, vetsnavnet og
IP-en; alternativt kan du klikke på Propose
ip
-knappen som vil vise den første frie faste adressen i
10.0.0.0/8, mest sannsynlig noe som 10.0.0.2 hvis du legger til den første
maskinen på denne måten. Det kan være bedre å først tenke rundt nettverket:
For eksempel kan du bruke 10.0.0.x med x>10 og x<50 for tjenere, og
x>100 for arbeidsstasjoner. Ikke glem å aktivere det nettopp tilføyde
systemet. Med unntak av hovedtjeneren vil alle systemer da ha et matchende
ikon.
If the machines have booted as thin clients/diskless workstations or have
been installed using any of the networked profiles, the
sitesummary2ldapdhcp
script can be used to
automatically add machines to GOsa². For simple machines it will work out of
the box, for machines with more than one mac address the actually used one
has to be chosen, sitesummary2ldapdhcp -h
shows usage information. Please note, that the IP addresses shown after
usage of sitesummary2ldapdhcp
belong to the
dynamic IP range. These systems can then be modified to suit your network:
rename each new system, activate DHCP and DNS, add it to netgroups (see
screenshot below for recommended netgroups), reboot the system
afterwards. The following screenshots show how this looks in practice:
root@tjener:~# sitesummary2ldapdhcp -a -i ether-00:04:76:d3:28:b7 -t workstations info: Create GOsa machine for auto-mac-00-04-76-d3-28-b7.intern [10.0.16.21] id ether-00:04:76:d3:28:b7. Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no enter password:
En cron-jobb oppdaterer DNS en gang i timen. Benytt kommandoen
su -c ldap2bind
for å kjøre oppdateringen
manuelt.
Søk etter, og slette maskiner er ganske likt søking og sletting av brukere, så den informasjonen blir ikke gjentatt her.
Etter å ha lagt til en maskin til LDAP-treet ved bruk av LWAT, kan du endre maskinens egenskaper ved å bruke søkefunksjonaliteten og klikke på den oppføringen du vil endre (slik du ville gjort med brukere).
Skjemaet som du får ved å klikke på en maskinlenke er på en måte likt det du allerede kjenner fra redigering av brukeroppføringer. På en annen måte har informasjonen andre betydninger i denne konteksten.
For eksempel, å legge en maskin til en
NetGroup
vil ikke endre rettighetene en
maskin (eller brukerne som er logget inn på maskinen) har til filer eller
programmer på tjeneren. Det er mer det at det begrenser tjenestene en maskin
kan bruke på hovedtjeneren.
Kall den ExcludeProfileDirs
cups-queue-autoflush-hosts
cups-queue-autoreenable-hosts
fsautoresize-hosts
ltsp-server-hosts
netblock-hosts
printer-hosts
server-hosts
shutdown-at-night-hosts
shutdown-at-night-wakeup-hosts-blacklist
winstation-hosts
workstation-hosts
Se på koden i /etc/init.d/kdm
for å få
informasjon om hvordan disse variablene blir brukt
NFS
Hovedtjeneren eksporterer hjemmeområdene til montering på arbeidsstasjonene
og LTSP-tjenerne. Av sikkerhetsgrunner, bare vertene innenfor
arbeidsstasjonsvertene, LTSP-tjenerverter og tjenerverter
NetGroups
kan montere de eksporterte, delte
NFS-ressursene. Så er det ganske viktig å huske på å sette opp slike typer
maskiner riktig i LDAP-treet ved hjelp GOsa², og sette dem opp til å bruke
statiske IP-adresser fra LDAP.
Husk å sette opp arbeidsstasjoner og LTSP-tjenere korrekt i GOsa², ellers
vil ikke brukerne dine få tilgang til hjemmeområdene sine. Diskløse
arbeidsstasjoner og tynne klienter bruker ikke NFS så de trenger ikke
oppsett.
fs-autoresize
Maskiner med Skolelinux/Debian Edu i denne gruppen vil automatisk justere størrelsen på LVM-partisjoner som får for liten plass.
nattestengning
Maskiner med Skolelinux/Debian Edu i denne gruppen vil automatisk slå seg av om natten for å spare energi.
CUPS (cups-queue-autoflush-hosts og cups-queue-autoreenable-hosts)
Maskiner med Skolelinux/Debian Edu i denne gruppen vil automatisk slå seg av om natten for å spare energi.
netblock-hosts
Debian Edu-maskiner i denne gruppen vil få lov til å koble til maskiner bare på det lokale nettverket. Kombinert med web proxy-begrensninger kan dette brukes under eksamen.
En annen viktig del av maskinkonfigurasjonen er «Samba host»-merket (i «Host information»-feltet). Hvis du planlegger å legge til eksisterende Windows-systemer i Skolelinux Samba-domene, må du legge Windows-verten til LDAP-treet, og sette dette merket for at det skal være mulig å melde Windows-maskinen inn i domenet. For mer informasjon om å legge Windows-maskiner inn i et Skolelinux-nettverk, se HowTo/NetworkClients-kapittelet i denne manualen.
For Printer Management point your web browser to https://www:631. This is the normal CUPS management interface where
you can add/delete/modify your printers and can clean up the printing
queue. By default only root is allowed but this can be changed: Open
/etc/cups/cups-files.conf with an editor and add one or more valid group
names matching your site policy to the line containing
SystemGroup lpadmin
. Existing GOsa² groups
that might be used are gosa-admins
and
printer-admins
(both with the first user as
member), teachers
and
jradmins
(no members after installation).
Standardoppsettet i Debian Edu er å holde klokkene på alle maskiner synkronisert, men ikke nødvendigvis korrekt. NTP blir brukt for å oppdatere tiden. Klokkene blir ikke synkronisert av en ekstern kilde med standardoppsettet. Dette for å hindre systemer med en oppringtforbindelse mot Internett fra å være tilkoplet nettet hele tiden. Dette ble satt opp slik etter at en skole oppdaget at ISDN-forbindelsen deres var tilkoplet hele tiden, noe som gav dem en saftig telefonregning.
Hvis du bruker oppringt eller ISDN, og betaler for tid brukt, så ønsker du å
endre dette forvalgte oppsettet.
For å slå på synkronisering med en ekstern klokke, må filen /etc/ntp.conf på
hovedtjener redigeres. Kommentartegnene foran
server
-oppføringene må fjernes. Etter dette
må NTP-tjeneren startes på nytt ved å kjøre /etc/init.d/ntp
restart
som rot. For å teste om tjeneren bruker den
eksterne klokkekilden, kan du kjøre ntpq -c
lpeer
.
På grunn av en feil i den automatiske partisjoneringen, kan noen partisjoner
bli for fulle etter installasjon. For å utvide de fulle partisjonene, kjør
debian-edu-fsautoresize -n
som rot. Se
veiledningen for «Endre størrelse på partisjon» i kapittelet administrasjonsveiledninger for mer
informasjon.
Denne delen forklarer hvordan man skal bruke apt-get
upgrade
.
Å bruke aptitude
er ganske enkelt. For å
oppdatere systemet må du kjøre to kommandoer på kommandolinja som root
(rot): aptitude update
(oppdaterer lista
over tilgjengelige pakker) og aptitude
upgrade
(oppgraderer pakker som har tilgjengelige
oppdateringer).
Da Debian Edu bruker libpam-tmpdir, sette en pr. bruker TMP-katalogen, er det en god idé å kjøre apt-get uten TMP- og TMPDIR-variablene angitt i LTSP-kommando. Det er også en god idé å oppgradere ved hjelp av C locale for å få et kjent resultat og sortering, selv om å gjøre en forskjell, gir feil i en programpakke.
LC_ALL=C apt-get update ; LC_ALL=C TMP= TMPDIR= ltsp-chroot apt-get update LC_ALL=C apt-get upgrade -y LC_ALL=C TMP= TMPDIR= ltsp-chroot -p apt-get upgrade -y ltsp-update-kernels # If a new kernel was installed ltsp-update-image
Det er viktig å kjøre
ltsp-update kjerner
når en ny kjerne blir installert i LTSP-kommandoen, for å holde kjernen og
kjernemoduler synkronisert. Kjernen deles ut via TFTP når maskinen utfører
en PXE-oppstart, og kjernemodulene er hentet fra LTSP-kommandoen.
Kjør
ltsp-update-image
for å regenerere
NBD-bilde(ne).
Det er også en god idé å installere
cron-apt
og
apt-listchanges
, og sette dem opp til å
sende e-post til en adresse du leser.
cron-apt
vil gi deg melding en gang om
dagen via e-post hvilke pakker som trenger en oppdatering. Den installerer
ikke oppdateringene, men laster dem ned (vanligvis om natten), så du ikke
trenger å vente på nedlastingen når du kjører aptitude
upgrade
.
Automatisk installasjon av oppdateringer kan gjøres enkelt hvis det er
ønskelig. Det trengs bare at
unattended-upgrades
-pakken blir satt opp
ifølge beskrivelsen her: wiki.debian.org/UnattendedUpgrades.
I nye installasjoner aktiveres nye sikkerhetsoppdateringer som standard.
Ellers erstatt i386
med
AMD64
eller
PowerPC
som det passer.
Å kjøre cron-apt
som beskrevet over, er en
god måte for å finne hvilke pakker som har sikkerhetsfikser tilgjengelig. En
annen måte å holde seg oppdatert på, er å abonnere på e-postlisten Debian
security-announce, her får man også informasjon om hva
sikkerhetsoppdateringen dreier seg om. Ulempen (sammenlignet med
cron-apt
) er at det også inkluderes
infomasjon om pakker som ikke er installert på systemet.
For backup management point your browser to https://www/slbackup-php. Please note that you need to access this site via SSL, since you have to enter the root password there. If you try to access this site without using SSL it will fail.
Note: the site will only work if you temporarily allow ssh root login on the
backup server (main server 'tjener' by default).
Som standard vil tjener ta sikkerhetskopi av
/skole/tjener/home0
,
/etc/
,
/root/.svk
og LDAP til /skole/backup, som
er et LVM-område. Hvis du bare vil ha ting lagret to ganger (hvis du sletter
noe), så er dette oppsettet greit for deg.
Vær oppmerksom på at denne sikkerhetskopieringsmekanismen ikke beskytter deg
mot harddisker som går i stykker.
Hvis du vil sikkerhetskopiere dine data til en ekstern tjener, en tape-stasjon eller en annen harddisk, så må du endre oppsettet litt.
Hvis du ønsker å gjenopprette en komplett folder, anbefales det å bruke kommandolinja:
$ sudo rdiff-backup -r <dato> \ /skole/backup/tjener/skole/tjener/home0/user \ /skole/tjener/home0/user_<dato>
Dette vil legge innholdet fra
/skole/tjener/home0/user
fra
<dato>
i mappa
/skole/tjener/home0/user_<dato>
Hvis du ønsker å gjenopprette en enkelt fil, skal dette kunne gjøres ved å velge fila (og versjon) fra webgrensesnittet, for så å laste ned bare den fila.
Hvis du ønsker å kvitte deg med eldre sikkerhetskopier, velg «Vedlikehold» i menyen på sikkerhetskopi-siden, og velg å beholde det eldste øyeblikksbildet:
Trendrapportsystemet Munin er tilgjengelig fra https://www/munin/. Det viser grafer for systemstatus på en daglig, ukentlig, månedlig og årlig basis. Dette gir systemadministrator hjelp til å se etter flaskehalser og kilden for systemproblemer.
Listen over maskiner som blir overvåket ved hjelp av Munin blir generert
automatisk basert på listen over tjenere som rapporterer til
Sitesummary. Alle tjenere med pakken Munin-node installert, blir registrert
for overvåking av Munin. Det vil vanligvis gå ett døgn fra en maskin blir
installert til monitorering starter på grunn av rekkefølgen til
Cron-jobbene. For å fart på denne prosessen kan du kjøre
sitesummary-update-munin
som rot på
Sitesummary-tjeneren (vanligvis hovedtjeneren). Dette vil oppdatere
/etc/munin/munin.conf
-filen.
Det innsamlede settet med målinger blir automatisk generert på hver enkelt
maskin som bruker programmet
munin-node-configure
, som søker etter
tilgjengelige programtillegg fra
/usr/share/munin/plugins/
og symlinker de
som passer til /etc/munin/plugins/
.
Informasjon om Munin er tilgjengelig fra http://munin-monitoring.org/.
Nagios system- og tjenesteovervåkning er tilgjengelig fra https://www/icinga/. Utvalget av maskiner og tjenester som blir
overvåket er automatisk generert etter informasjon innsamlet av
Sitesummary-systemet. Maskinene som kjører profilene hovedtjener og
LTSP-tjener blir fullstendig overvåket, mens arbeidsstasjoner og
tynnklienter vil få en enklere overvåkning. For å slå på full overvåkning av
en arbeidsstasjon installer
nagios-nrpe-server
-pakken på
arbeidsstasjonen.
Brukernavnet er icingaadmin
, og det
forhåndsvalgte passordet er skolelinux
. Av
sikkerhetshensyn bør du unngå å bruke samme passord som root. For å endre
passord kan du kjøre følgende kommando som root:
htpasswd /etc/icinga/htpasswd.users icingaadmin
Som standard fra Debian- Edu 3.0r1 så sender ikke Icinga ut e-post. Dette
kan endres ved å bytte ut notify-by-nothing
med host-notify-by-email
og
notify-by-email
i fila
/etc/icinga/debian-edu/contacts.cfg
.
Nagiosoppsettsfilen - filen som brukes er
/etc/icinga/sitesummary.cfg
. Cron-jobben i
Sitesummary genererer
/var/lib/sitesummary/icinga-generated.cfg
med listen over verter og tjenester som skal overvåkes.
Ekstra Icinga-kontroller kan legges inn i filen
/var/lib/sitesummary/icinga-generated.cfg.post
for å få dem inkludert i den genererte filen.
Informasjon om Icinga-systemet er tilgjengelig fra http://www.icinga.org/, eller i pakken
icinga-doc
.
Her er instruksjoner om hvordan du skal håndtere de mest vanlige Icinga-advarsler.
Partisjonen (/usr/ i eksempelet) er for full. Det finnes generelt to måter å
håndtere dette på: (1) Fjerne noen filer, eller (2) Øke størrelsen på
partisjon. Hvis partisjonen er /var/, sletting APT-cache med
apt-get clean
fjerner kanskje noen filer. Hvis det er mer
plass tilgjengelig i LVM-volumgruppen, kan programmet
debian-edu-fsautoresize
forlenge partisjoner. For å kjøre
dette programmet automatisk hver time, kan verten det gjelder legges til
nettgruppen fsautoresize-hosts
.
Ny pakke er tilgjengelig for oppgraderinger. De kritiske er normalt
sikkerhetsfikser. For å oppgradere kjør "apt-get upgrade && apt-get
dist-upgrade" som rot i en terminal, eller logge inn via SSH for å gjøre det
samme. På LTSP-tjenere, husk også å oppdatere LTSP-chrooten
med ltsp-chroot apt-get update && ltsp-chroot
apt-get upgrade
.
Hvis du ikke ønsker å oppgradere pakker manuelt, og stoler på at Debian gjør
en god jobb med nye versjoner, kan du sette opp pakken
unattended-upgrades
, til å automatisk
oppgradere alle nye pakker hver natt. Dette vil ikke oppgradere
LTSP-chrooter.
For å oppgradere LTSP-chroot, kan man bruke ltsp-chroot
apt-get update && ltsp-chroot apt-get upgrade
. På
64-bittjenere vil man måtte legge -en i386
til LTSP-chroot. Det er en god idé å oppdatere chroot når man oppdaterer
vertssystemet.
Kjernen som brukes er eldre enn den nyeste installerte kjernen, og omstart må til for å aktivere den nyest installerte kjernen. Dette vil normalt haste en del, fordi nye kjerner i Debian Edu bidrar til å løse sikkerhetsproblemer.
Skriverkøene i CUPS har mange jobber som venter. Dette er mest sannsynlig på
grunn av at skriver ikke er tilgjengelig. Deaktiverte utskriftskøer blir
aktivert hver time på vertene som er med i nettgruppen
cups-queue-autoreenable-hosts
. For slike
verter bør ikke manuell handling være nødvendig. Utskriftskøene blir tømt
hver kveld for vertene som er med i nettgruppen
cups-queue-autoflush-hosts
. Hvis en vert
har mange jobber i sin kø, vurder å legge slike verter inn i en eller begge
nettgrupper.
Sitesummary (Site Summary) brukes til å samle informasjon fra alle
datamaskiner i nettverket, og sender dette til en sentral
tjener. Informasjonen som er samlet er tilgjengelig i
/var/lib/sitesummary/entries/
. Skript som
finnes i /usr/lib/sitesummary/
muliggjør
generering av ulike rapporter.
En enkel rapport fra Sitesummary er tilgjenglig fra https://www/sitesummary/.
Noe dokumentasjon for Sitesummary er tilgjengelig fra http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
Mer informasjon om nyttige tilpasninger i Debian Edu for systemadministratorer finnes i kapittelet om Administrasjonsoppskrifter og i kapittelet om Avanserte administrasjonsoppskrifter
Før du leser denne oppgraderingsveiledningen, så vær oppmerksom på at du
gjør dette på en tjener i drift på egen risiko. Debian Edu/Skolelinux kommer med ABSOLUTT HELT UTEN GARANTI, i
det omfang som er tillatt av relevante lover.
Vær snill og les hele dette kapittelet og New features in Buster før du starter med å oppgradere systemet ditt.
Oppgradering av Debian fra en distro (distribution) til en annen er generelt enkelt. For Debian Edu er det ikke så enkelt ennå da vi har kraftig modifisert konfigurasjonsfiler på måter vi ikke skulle gjort (se Debian bug 311188 for mer info.) Oppgradering er fremdeles mulig, men krever mye arbeid.
I hovedsak: Oppgradering av tjenere er mer vanskelig enn arbeidsstasjonene, og hovedtjeneren er den vanskeligste å oppgradere. De diskløse maskinene er enkle, da deres chroot-miljø kan bli slettet og gjenopprettet hvis du ikke har modifisert dem. Hvis du har, er chroot egentlig en workstation-chroot (arbeidsstasjonschroot) uansett, og er relativt enkel å oppgradere.
Hvis du vil være sikker på at alt fungerer som før etter oppgraderingen, så bør du teste oppgraderingen på en testtjener, som er satt opp på samme måte som tjeneren som er i drift. Der kan du teste oppgraderingen uten risiko, og se om alt fungerer som det skal.
Mer informasjon kan man finne i manualen til Debian Installer.
Det kan også være lurt å vente litt, og kjøre Sarge noen uker lenger, slik andre kan teste oppgraderingen, erfare problemer og dokumentere dem. Debian Edu Sarge vil fortsatt få støtte en stund ennå. Men når Debian avslutter støtten for Sarge, vil Debian Edu også måtte gjøre det. Dette var forventet å skje i april 2008.
Be prepared: make sure you have tested the upgrade from Stretch in a test
environment or have backups ready to be able to go back.
Vær oppmerksom på at følgende oppskrift gjelder en standard Debian Edu-hovedtjenerinstallasjon (desktop=kde, profiles Main-Server, Workstation, LTPS-tjener). (For en generell oversikt over oppgradering fra Stretch til Buster, se: https://www.debian.org/releases/buster/releasenotes)
Ikke bruk X, bruk et virtuellt konsoll og logg inn som root.
Vær oppmerksom på en forskjell mellom apt
og apt-get
: Som standard beholder
apt-get
nedlastede pakker, mens
apt
fjerner dem fra hurtigbufferen (etter
en vellykket installasjon).
Hvis apt
avsluttes med en feil, forsøk å
rette den og/eller kjør apt -f install
, og
så igjenapt -y full-upgrade
.
Begynn med å sikre at gjeldende system er oppdatert:
apt update apt full-upgrade
Opprydding i pakkens hurtigbuffer:
apt-get clean
Forberede og starte oppgraderingen til Buster:
sed -i 's/stretch/buster/g' /etc/apt/sources.list apt update apt full-upgrade
apt-list-changes: Vær forberedt på å lese mange NYHETER; press <return> for å rulle nedover, <q> for å forlate sideskifteren.
Les all debconf-informasjon nøye, velg «behold den lokale versjonen som er installert» med mindre noe annet er beskrevet under; I de fleste tilfeller bruk bare «return»-tasten.
Du vil se noen spørsmål om pakkeoppsett:
FIXME: list spørsmål om pakkeoppsett her.
Hent den nye grafiske profilen for Debian Edu Buster:
apt install debian-edu-artwork-softwaves # FIXME: adjust theme
Etter omstart, utfør noen flere oppryddinger:
apt purge linux-image-4.9.0-* apt purge linux-headers-4.9.0-*
Sjekk om det oppgraderte systemet virker:
Start på nytt, logg inn som første bruker for å teste
om GOsa² -grensesnittet fungerer,
Hvis man er i stand til å koble LTSP-klienter og arbeidsstasjoner,
Hvis man kan legge til eller fjerne et nettgruppe-medlemskap i et system,
Hvis man kan sende og motta intern e-post,
Hvis man kan administrere skrivere
og hvis andre nettstedsspesifikke ting virker.
Gjør alle de grunnleggende tingene som på hovedtjeneren, og uten å gjøre ting som ikke trengs. Og gjør så dette i tillegg.
To enable LDAP connection, renew the server certificate:
rm /etc/ldap/ssl/ldap-server-pubkey.pem service nslcd stop service fetch-ldap-cert restart service nslcd start
Make sure you have enough disk space. LTSP uses Network Block Device (NBD). The NBD image file size is about 4 GiB (default installation). If the image is updated, another 4 GiB for a temporary file are needed.
Also please note that the default LTSP architecture was i386 for Stretch. See below how to create a chroot for 64-bit-PCs (amd64).
ltsp-chroot -m -a i386 apt update ltsp-chroot -m -a i386 apt -y full-upgrade sed -i 's/stretch/buster/g' /opt/ltsp/i386/etc/apt/sources.list ltsp-chroot -m -a i386 apt update ltsp-chroot -m -a i386 apt -y full-upgrade ltsp-chroot -m -a i386 apt -f install ltsp-chroot -m -a i386 apt -y full-upgrade
Opprydding:
ltsp-chroot -m -a i386 apt --purge autoremove
Oppdatering av LTSP-støtten på tjenersiden:
ltsp-update-kernels ltsp-update-sshkeys ltsp-update-image
For å spare diskplass kan ltsp-update-image
-n
brukes i stedet, se man
ltsp-update-image
.
On the LTSP server(s) the LTSP chroot could also be recreated. The new chroot will still support both thin-clients and diskless workstations. Please note: As of Buster, the LTSP chroot arch defaults to the one used for the server side.
Fjern /opt/ltsp/i386
(eller
/opt/ltsp/amd64
, avhengig av ditt
oppsett). Har du nok diskplass, vurder sikkerhetskopiering.
Gjenopprett chrooten ved å kjøre debian-edu-ltsp --arch
i386
(eller debian-edu-ltsp --arch
amd64
) som rot.
At least 20 GiB additional disk space on /opt is required.
Run "ltsp-build-client --arch amd64" to create chroot and NBD image.
Use "ldapvi -ZD '(cn=admin)'" to replace
i386
with
amd64
(dhcp statements in LDAP for one
dedicated network).
Run "service isc-dhcp-server restart".
Edit /etc/debian-edu/pxeinstall.conf (set ltsparch=amd64).
Run 'debian-edu-pxeinstall' to regenerate the PXE menu.
Run 'service nbd-service restart' to serve the new NBD file.
To upgrade from any older release, you will need to upgrade to the Stretch based Debian Edu release first, before you can follow the instructions provided above. Instructions are given in the Manual for Debian Edu Stretch about how to upgrade to Stretch from the previous release, Jessie. Likewise the Jessie manual describes how to upgrade from Wheezy.
Oppskrifter for generell administrasjon
Veiledninger for avansert administrasjon
Veiledninger for skrivebordet
Veiledninger for nettverksklienter
Veiledninger for skrivebordet
Veiledninger for undervisning og læring
Veiledninger for skrivebordet
Kapitlene Komme i gang og Vedlikehold beskriver hvordan komme i gang med Debian Edu, og hvordan grunnleggende vedlikehold fungerer. Veiledningene i dette kapittelet er allerede «avanserte» tips og triks.
Med introduksjonen av etckeeper
i Debian
Edu Squeeze, (tidligere versjoner brukte
etcinsvk
som ble fjernet fra Debian),
spores alle filer i /etc/
med git som system for versjonskontroll.
Dette gjør det mulig å se når en fil er lagt til, endret eller fjernet. Hvis
det er en tekstfil som er endret, så kan man se endringene. SVK-repository
er lagret i ~root/.svk/
. Hver time blir
alle endringer automatisk registrert, noe som gjør det mulig å trekke ut
konfigurasjonshistorikken for å se på den.
Alle endringer blir automatisk tatt vare på hver time. Det gjør at konfigurasjonshistorien kan hentes ut for senere gjennomgang.
For å se historien brukes kommandoen etckeeper vcs
log
. For å sjekke forskjellen mellom to tidspunkter kan en
kommando som denne brukes: etckeeper vcs diff
.
Se på koden i /etc/init.d/kdm
for
informasjon om hvordan disse variablene blir brukt.
Liste over nyttige kommandoer:
etckeeper vcs log etckeeper vcs status etckeeper vcs diff etckeeper vcs add . etckeeper vcs commit -a man etckeeper
I et nyinstallert system kan du prøve dette for å se alle endringer som er gjort siden systemet ble installert:
etckeeper vcs log
Se hvilke filer som nå ikke er sporet, og som ikke er oppdatert:
etckeeper vcs status
For å melde inn en fil manuelt, fordi du ikke vil vente en time:
etckeeper vcs commit -a /etc/resolv.conf
De fleste partisjoner i Debian Edu er logiske dataområder (LVM). Det er kun
/boot/
-partisjonen som ikke er det. Med
Debian/Squeeze-utgivelsen av Skolelinux/Debian Edu, er det mulig å utvide
partisjoner mens de er montert. Dette er en egenskap i Linux-kjernen siden
versjon 2.6.10. Krymping av partisjoner må fortsatt skje mens partisjonen er
avmontert.
Det er en god idé å unngå å lage svært store partisjoner (med over, for
eksempel. 20 GiB), fordi tiden det tar å kjøre
fsck
på dem, eller å gjenskape dem fra
sikkerhetskopier hvis dette skulle bli nødvendig. Det er bedre, hvis mulig,
å lage flere mindre partisjoner enn en svært stor en.
For å gjøre det enklere å utvide fulle partisjoner så finnes skriptet
debian-edu-fsautoresiz
. Når det blir kjørt,
leser det oppsettet fra
/usr/share/debian-edu-config/fsautoresizetab
,
/site/etc/fsautoresizetab
og
/etc/fsautoresizetab
. Basert på reglene i
disse filene foreslår det utvidelse av partisjoner med for lite ledig
plass. Uten argument, så vil det bare skrive ut kommandoene som trengs for å
utvide filsystemet. Argumentet -n
trengs
for faktisk å utvide filsystemet.
Skriptet utføres automatisk hver time på hver klient listet i nettgruppen
fsautoresize-hosts
.
Når man endrer størrelsen på partisjonen som brukes av Squid proxyen, så må
størrelsen på mellomlager (cache) i
etc/squid/squid.conf
oppdateres i
tillegg. For å hjelpe til med dette så kjøres skriptet
/usr/share/debian-edu-config/tools/squid-update-cachedir
automatisk. Det sjekker at nåværende størrelse på partisjon til
/var/spool/squid/
, og konfigurerer Squid
til å bruke 80 % av dette som mellomlager (cache).
Håndtering av logiske dataområder (LVM) gjør det mulig å endre størrelse på partisjoner mens de er montert og i bruk. Du kan lære mer om LVM i LVM HowTo.
For å utvide et logisk volum manuelt forteller du ganske enkelt
lvextend
-kommandoen hvor stort du vil det
skal vokse til. For eksempel, for å utvide home0 til 30 GiB kan du bruke
følgende kommandoer:
lvextend -L30G /dev/vg_system/skole+tjener+home0 resize2fs /dev/vg_system/skole+tjener+home0
For å utvide home0 med 30 GiB i tillegg, setter du inn «+» (-L+30G)
Hvis du (sannsynligvis ved et uhell) har installert en ren hovedtjenerprofil, og ikke har en klient med en nettleser for hånden, er det enkelt å installere et minimalt skrivebord på hovedtjeneren ved hjelp av denne kommandosekvensen i et (ikke-grafisk) skall som brukeren du opprettet under installasjonen av hovedtjeneren (førstebruker):
$ sudo apt update $ sudo apt install education-desktop-xfce lightdm ### after installation, run 'sudo service lightdm start' ### login as first user
ldapvi er et verktøy for å redigere LDAP databasen med en vanlig tekstredigerer fra kommandolinjen.
Følgende må utføres:
ldapvi --ldap-conf -ZD '(cn=admin)'
Merk: ldapvi
vil bruke det som måtte være
standard editor (standardredigeringsprogram). Ved å kjøre
export EDITOR=vim
i skallets kommandolinje
kan man konfigurere miljøet for å få en vi-klone som editor.
For å legge til et LDAP-objekt med Ldapvi bruk objektets rekkefølgenummer
med strengen add
foran det nye
LDAP-objektet.
NB: lokale enheter med
ltspfs
vil ikke
fungere lenger uten LDM.
Her er et eksempel som aktiverer temaet i
desktop-base
-pakken:
vert: ldap.intern port:636 Base dn:dc=skole,dc=skolelinux,dc=no Sikkerhetsnivå: ssl + user + password Bruker dn: cn=admin,ou=ldap-access Klikk "This session only" hvis du blir spurt om sertifikatet.
ldap-createuser-krb
er et lite
kommandolinjeverktøy til å lage LDAP-brukere og sette passordene deres i
Kerberos. Det er likevel mest brukbart for testing.
Siden Squeeze-utgivelsen i 2011 har Debian tatt med pakker som tidligere ble vedlikeholdt på volatile.debian.org i samlingen stable-updates (stabile oppdateringer).
Selv om du kan bruke stable-updates direkte, trenger du det ikke; stable-updates blir lagt inn i den stabile utgaven regelmessig når stabile versjoner blir laget, noe som grovt sett skjer hver annen måned.
Du kjører Debian Edu, fordi du foretrekker stabiliteten til Debian Edu. Det kjører fint, det er bare ett problem: Av og til er programvaren mer utdatert enn du liker. Her er hvor backports.org kommer inn.
Backports er pakker fra Debian testing (for det meste) og Debian unstable (i noen få tilfeller, f.eks. sikkerhetsoppdateringer), som er kompilert for Debian stable. Du vil derfor ikke trenge nye bibliotek (så langt det er mulig) på en stabil Debian-distribusjon som Debian Edu. Vi anbefaler deg til bare å plukke ut enkeltpakker som passer til dine behov, og ikke bruke alle pakkene som er tilgjengelig i backports.
Bruk av backports er enkelt:
echo "deb http://deb.debian.org/debian/ buster-backports main" >> /etc/apt/sources.list apt-get update
Så kan man lett installere tilbakeførte pakker (backports). Den følgende kommando vil installere en tilbakeflyttet versjon av tuxtype:
apt-get install -t buster-backports tuxtype
Tilbakeførte pakker (backports) blir automatisk oppdatert (hvis tilgjengelige) akkurat som andre pakker. Som i det normale arkivet, har tilbakeførte pakker tre seksjoner: Main, contrib og non-free.
Hvis du vil oppgradere fra en versjon til en annen (for eksempel fra Buster 10.1+edu0 to 10.3+edu1) og du mangler Internett-forbindelse, men har fysiske medier; følg disse skrittene:
Sett inn en CD/DVD/Blu-ray-plate/USB-minnepenn, monter den og bruk apt-cdrom-kommandoen:
mount /media/cdrom apt-cdrom add -m
For å sitere apt-cdrom(8) manualsiden:
APT-cdrom brukes til å legge til en ny CD-ROM til APT-ens liste over tilgjengelige kilder. APT-cdrom fastlegger strukturen på platen så vel som å korrigere for ulike, mulige feilbrenninger, og for å verifisere filindeksen.
Det er nødvendig å bruke APT-cdrom for å legge CD-er til APT-systemet. Det kan ikke gjøres for hånd. Videre må hver disk i et CD-sett settes inn og skannes separat for å forhindre mulige feilbrenninger.
Deretter, kjør disse to kommandoene for å oppgradere systemet:
aptitude update aptitude dist-upgrade
killer
er et perl-skript som fjerner
bakgrunnsprosesser. Dette er prosesser som hører til brukere som ikke lenger
er logget inn på en maskin. Killer kjøres av Cron en gang i timen.
For å installere kjør følgende som rot:
apt-get install killer
unattended-upgrades
er en Debian-pakke som
automatisk vil installere sikkerhets- (og andre) oppdateringer. Pakker er
installert ut av boksen og forhåndsoppsatt til å installere
sikkerhetsoppdateringer. Loggene er tilgjengelig i
/var/log/unattended-upgrades/
. I tillegg
er en sjekke /var/log/dpkg.log
og
/var/log/apt/
.
Det er mulig å spare energi og penger ved automatisk å slå av klientmaskiner om kvelden og på igjen om morgenen. Programpakken vil forsøke å slå av maskinen hver time på klokkeslaget fra 16.00 om ettermiddagen, men vil ikke slå den av hvis den synes å ha brukere. Fra 07.00 om morgenen vil den forsøke å få BIOS til å slå på maskinen, og hovedtjeneren vil forsøke å slå på maskinene fra 06.30 ved å sende «Wake-on-Lan»-pakker (WoL). Disse tidene kan forandres i crontab-ene på den enkelte maskin.
Det er noen vurderinger man må gjøre før man gjør dette:
Klienten må ikke slås av på et tidspunkt når de brukes. Dette gjør man ved å
sjekke resultatet av who
, og så sjekke om
kommandoen for LDM SSH fungerer på klientene.
For å unngå at sikringer går, så er det en god idé å sørge for at ikke alle klientene starter på samme tid.
Det er tilgjengelig to ulike metoder for å vekke opp klientene igjen. En
bruker en funksjon i BIOS, og forutsetter at maskivareklokker er i drift og
rett. I tillegg så må hovedkort og BIOS-versjon være støttet av
nvram-wakeup
. Den andre måten krever en
tjener som har info om alle klienter som skal vekkes og har støtte for
Wake-on-Lan.
På klienter som skal slås av om natten, trykker du på:
/etc/shutdown-at-night/shut down-at-night
,
eller legger til vertsnavnet (det vil si resultatet av
«uname -n
» på tjeneren) til nettgruppen
«shutdown-at-night-hosts». Å legge til verter til nettgruppen i LDAP kan
gjøres med å bruke nettverktøyet
GOsa²
. Klientene trenger kanskje å ha
Wake-on-Lan satt opp i BIOS. Det er også viktig at svitsjer og rutere som
brukes mellom Wake-on-Lan-tjener og klienter vil la WoL-pakker passere til
klientene, selv om klientene er slått av. Noen svitsjer klarer ikke å sende
pakker videre til klienter som mangler i ARP-tabellen i vekslere, og det
blokkerer WoL-pakker.
For å aktivere Wake-on-LAN på tjeneren legg til klienter til
/etc/shutdown-at-night/clients
. En linje
pr. klient, IP-adressen først, og MAC-adressen (ethernet-adressen) neste,
med mellomrom mellom, eller lag et skript
/etc/shutdown-at-night/clients-generator
for å generere listen av klienter raskt.
Her er et eksempel på
/etc/shutdown-at-night/clients-generator
for bruk sammen med Sitesummary:
#!/bin/sh PATH=/usr/sbin:$PATH export PATH sitesummary-nodes -w
Et alternativ hvis nettgruppen er brukt for å aktivere shutdown-at-night på
klienter, er dette skriptet som bruker nettgruppeverktøyet fra
ng-utils
-pakken:
#!/bin/sh PATH=/usr/sbin:$PATH export PATH netgroup -h shutdown-at-night-hosts
For å få tilgang til maskiner bak en brannvegg fra Internett, vurder å
installere pakken: autossh
. Den kan brukes
til å sette opp en SSH-tunnel til en maskin på Internett som du har tilgang
til. Fra den maskinen, kan du få tilgang til en tjener bak brannveggen via
SSH-tunnelen.
I standardinstallasjonen kjøres alle tjenestene på hovedtjeneren; «tjener». For å forenkle flytting til en annen maskin er det en minimal installasjonsprofil tilgjengelig. Installasjon av denne profilen vil lede til en maskin som er en del av Debian Edu-nettverket, men som ikke kjører noen tjenester (ennå).
Disse skrittene kreves for å sette opp en maskin som skal utføre noen/bestemte tjenester:
Installer minimal profilen ved å bruke debian-edu-expert oppstartsvalget
Installer pakkene for tjenesten
Sette opp tjenesten
Slå av tjenesten på hovedtjeneren
Oppdater DNS på hovedtjeneren
Veiledninger fra http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ er enten bruker- eller utviklerorientert. La oss flytte de brukerorienterte veiledningene hit (og slette dem derfra)! (Men først må vi spørre forfatterne (se historien til disse sidene for å finne dem) om de synes det er greit å flytte veiledningen, og utgi dem under GPL.)
Dette kapittelet beskriver avanserte administratoroppgaver.
I dette eksemplet vil vi lage brukere i årsgrupper, med felles hjemmemapper for hver gruppe (home0/2014, home0/2015, etc). Vi vil lage brukere ved å importere CSV-er.
(som rot på hovedtjeneren)
Lage de nødvendige årsgruppe-mapper
mkdir /skole/tjener/home0/2014
(som superbruker i Gosa)
Avdeling
Hovedmeny: Gå til «Directory structure», klikk på «Students» department. «Base»-feltet bør vise «/Students». Fra nedtrekksmenyen «Actions», velg «Create»/«Department». Fyll inn verdiene for navn (2014) og beskrivelsefeltene (students graduating in 2014), la Base-feltet stå urørt (skal være «/Students»). Lagre ved å klikke «Ok». Nå vil det nye department (2014) vises nedenfor under /Students. Klikk på det.
Gruppe
Velg «Groups» fra hovedmenyen «Actions»/Create/Group. Velg «group name» (la «Base» stå som det er, det skal være /Students/2014), og kryss av i boksen til venstre for «Samba group» «Ok» for å lagre.
Mal
Velg «users» fra hovedmenyen. Skift til «Students» i Base-feltet (Base
field). Inngangen «NewStudent»
skal vises,
klikk på den. Dette er «studentens» mal, ikke en virkelig bruker. Ettersom
du må lage en slik mal (for å kunne importere CSV-er i opplegget) basert på
denne. Legg merke til innganger som vises i Generic, POSIX og
Samba-fanene. Ta muligens skjermbilder for å ha informasjonen klar for den
nye malen.
Nå endre til /Studenter/2014 i Base-feltet; Velg Create/Template og start innfylling av de ønskede verdier, først Generic tabulatoren (legg din nye 2014 gruppe under Gruppe Medlemskap også), legg deretter til POSIX og Samba konto.
Importer brukere
Velg din nye mal når du importerer CSV-er. Det anbefales å teste med noen få brukere først.
Med dette skriptet kan administrator opprette en mappe på hver brukers hjemmeområde, og sette tilgangsrettigheter og eierskap.
I eksemplet nedenfor med gruppe=teachers (gruppe-lærere) og tillatelser=2770, kan en bruker levere inn en oppgave ved å lagre fila i mappa «oppgaver» («assignments») der lærerne har fått skrivetilgang slik at de kan legge til kommentarer.
#!/bin/bash home_path="/skole/tjener/home0" shared_folder="assignments" permissions="2770" created_dir=0 for home in $(ls $home_path); do if [ ! -d "$home_path/$home/$shared_folder" ]; then mkdir $home_path/$home/$shared_folder chmod $permissions $home_path/$home/$shared_folder # sett riktig eier og gruppe #"username" = "group name" = "folder name" user=$home group=teachers chown $user:$group $home_path/$home/$shared_folder ((created_dir+=1)) else echo -e "the folder $home_path/$home/$shared_folder already exists.\n" fi done echo "$created_dir folders have been created"
Når brukere setter en USB-disk eller DVD/CD i en (diskløs) arbeidsstasjon, spretter det opp et vindu med spørsmål om hva du vil gjøre, akkurat som på andre installasjoner.
Når brukere setter inn en USB-enhet eller DVD/CD-ROM i en tynnklient, vil det ikke dukke opp en dialogboks slik de er vant til fra sitt vanlige skrivebord. I stedet blir den automatisk montert, og brukerne må da navigere til mappa /media/$user. Dette er ganske vanskelig for mange uerfarne brukere.
Det er mulig å vise KDE «Plasma»s standard filbehandler Dolphin i KDE
«Plasma» brukes som skrivebordmiljø (eller i LDXE, hvis den er installert
parallelt med KDE «Plasma»). For å konfigurere dette, er det enkelt å kjøre
/usr/share/debian-edu-config/ltspfs-mounter-kde
enable
på tynnklienttjeneren. (I GNOME er programikonene
plassert på skrivebordet for enkel tilgjengelighet).
Ved hjelp av følgende skript vil linken «Media» opprettes for alle brukere på deres hjemmeområde. Dette gir enkel tilgang til USB-penner, CD-ROM og andre media som kobles til tynnklienten. Dette kan være til god hjelp hvis brukere vil redigere filer direkte på sine innpluggede medier.
#!/bin/bash home_path="/skole/tjener/home0" shared_folder="media" permissions="775" created_dir=0; for home in $(ls $home_path); do if [ ! -d "$home_path/$home/$shared_folder" ]; then ln -s /media/$home $home_path/$home/$shared_folder ((created_dir+=1)) else echo -e "the folder $home_path/$home/$shared_folder already exists.\n" fi done echo "$created_dir folders has been created"
ADVARSEL: Når en USB-penn blir satt inn i en LTSP-tjener, så fører dette til
at det spretter opp et vindu på alle LTSP-klienter slik at innholdet vises.
Når andre brukere ser vinduet som spretter opp, så kan de montere USB-pennen og bla gjennom innholdet med full tilgang.
Ta disse skrittene for å sette opp en tjener avsatt til oppgaven med å lagre brukerhjemmemapper og mulige andre data.
Å legge til et nytt system for server
ved å
bruke GOsa² som beskrevet i Getting
started-kapittelet i denne håndboken.
Dette eksemplet bruker «nas-server.intern» som tjenernavn. Så snart «nas-server.intern» er satt opp, sjekk om NFS export points (NFS-eksportpunkter) på den nye lagringstjeneren er flyttet til de relevante undernett eller maskiner:
root@tjener:~# showmount -e nas-server Export list for nas-server: /storage 10.0.0.0/8 root@tjener:~#
Her har alt på stamnettet fått tilgang til eksporteringen av /storage (lagringen). (Dette kan være begrenset til medlemskap i nettgruppen, eller enkeltstående IP-adresser for å begrense NFS-adgang, slik det er gjort i filen tjener:/etc/exports.)
Legg til automont informasjon om «nas-server.intern» i LDAP for å tillate alle klienter å automatisk montere ny eksport på forespørsel.
Dette kan ikke gjøres med GOsa², fordi det mangler en modul for automount. Bruk isteden Ldapvi , og tilføy de nødvendige LDAP-objekter ved å bruke en tekstbehandler.
ldapvi --ldap-conf -ZD '(cn=admin)' -b
ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
Når tekstbehandleren kommer opp, legg til følgende LDAP-objekter på bunnen av dokumentet. ( «/&» -delen i det siste LDAP-objektet er en joker som matcher alt «nas-server.intern» eksporterer, og fjerner behovet for å liste individuelle mount points (monteringspunkter) i LDAP.)
add cn=nas-server,ou=auto.skole,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no objectClass: automount cn: nas-server automountInformation: -fstype=autofs --timeout=60 ldap:ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no add ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no objectClass: top objectClass: automountMap ou: auto.nas-server add cn=/,ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no objectClass: automount cn: / automountInformation: -fstype=nfs,tcp,rsize=32768,wsize=32768,rw,intr,hard,nodev,nosuid,noatime nas-server.intern:/&
Legg til relevante oppføringer i tjener.intern:/etc/fstab, fordi tjener.intern ikke bruker automonter for å unngå monteringssløyfer:
Lag monteringspunktkataloger ved å bruke
mkdir
, rediger «/etc/fstab» som passende,
og kjør mount -a
for å montere de nye
ressursene.
Aktiver tilgang der diskløse arbeidsstasjoner er brukt. Dette er et spesielt tilfelle, fordi SSHFS brukes i stedet for NFS og automonter:
Opprett monteringspunktkataloger også i roten til den LTSP diskløse klienten
(forvalg /opt/ltsp/i386/
).
Legg til en linje som inneholder «LOCAL_APPS_EXTRAMOUNTS=/storage» til
/opt/ltsp/i386/etc/lts.conf
(eksempel).
Lag en lenke i hver brukers hjemmemappe som «ln -s /storage Storage» for å hjelpe brukerne med å finne ressursene.
Nå skal brukerne kunne få tilgang til filene på «nas-server.intern» direkte bare ved å besøke «/tjener/nas-server/lagring/»-katalogen ved hjelp av en hvilken som helst app på alle arbeidsstasjoner, LTSP-tynnklient eller LTSP-tjener, og besøke ~/Storage når en LTSP diskløs klient brukes.
Det er flere måter å begrense SSH-innlogging. Noen er listet opp her.
Hvis ingen LTSP-klienter er i bruk, så er en enkel løsning å lage en ny
gruppe (la oss si sshusers
), og så å legge
til en linje til filen over maskiner /etc/ssh/sshd_config . Bare medlemmer
i gruppen sshusers
vil kunne logge seg på
med SSH fra andre maskiner.
Håndtering av dette tilfellet er ganske enkelt med GOsa:
Lag en gruppe sshusers
på basenivået (hvor
allerede de andre systemadministrasjonsrelaterte grupper som
gosa-admins
viser seg).
git pull
.
Legg AllowGroups sshusers
til
/etc/ssh/sshd_config.
Kall den ExcludeProfileDirs
.
Standard LTSP-oppsett for klienter bruker SSH-oppkobling til LTSP-tjener. Derfor trengs en annen bruk av PAM.
Skru på pam_access.so i LTSP-serverens fil /etc/pam.d/sshd .
Sett opp /etc/security/access.conf til å tillate oppkoblinger for (eksempel) brukere alice, jane, bob og john for alle, og alle andre brukere bare for internt nettverk ved å legge til disse tre linjene:
+ : alice jane bob john : ALL + : ALL : 10.0.0.0/8 192.168.0.0/24 192.168.1.0/24 - : ALL : ALL #
Hvis bare dedikerte LTSP-tjenere brukes, kan 10.0.0.0/8-nettverket droppes ved å skru av innlogging fra intern SSH. Merk: Om noen plugger inn en maskin i det dedikerte LTS-klientnett(et), får de SSH-tilgang til LTSP-tjenere(n) også.
Om LTSP-klientene ble satt opp i stamnettet 10.0.0.8/8 (oppsett med kombinert tjener eller LTSP-klynge), så blir ting enda mer komplisert som tillater å slå av intern SSH-login med et sofistikert DHCP-oppsett (i LDAP) som sjekker produsent-klasse-identifikator sammen med passende PAM-konfigurasjon.
For å installere andre skrivebordmiljøer etter installasjonen, bruk rett og slett apt:
apt update apt install education-desktop-gnome education-desktop-lxde education-desktop-xfce education-desktop-mate
Brukerne vil da kunne velge blant alle de fem skrivebordsmiljøene via innloggingsvinduet før de logger seg inn. Du kan selvfølgelig også velge å gi færre valg. Husk at det vil være flere programmer for samme formål (som filbehandlere, skriveprogram, PDF-visere ...) hvis mer enn ét skrivebordsmiljø er installert; kan dette forvirre brukerne.
The use of LXDE as default on LTSP clients can be forced; see networked clients for details.
Hvis du ikke vil installere standardskrivebordet KDE Plasma, kan du også installere et av de fire alternative skrivebordene, GNOME, LXDE, Xfce eller MATE direkte.
libdvdcss er nødvendig for å spille de fleste kommersielle DVD-er. Av
juridiske årsaker er den ikke inkludert i Debian (Edu). Hvis du har lov til
å bruke den, kan du bygge dine egne lokale pakker ved hjelp av
libdvd-pkg
Debian-pakken. Kontroller at
contrib
er aktivert i
/etc/apt/sources.list
.
apt update apt install libdvd-pkg
Svar på debconf-spørsmålene, kjør så dpkg-reconfigure
libdvd-pkg
.
Default for new Debian Edu Buster installations: LTSP clients are using the
same architecture as the LTSP server, i.e. 64-bit-PC (aka amd64) or
32-bit-PC (aka i386).
Please keep in mind to use the correct architecture for all commands
referred to below.
En fellesbetegnelse for både tynne klienter og diskløse arbeidsstasjoner er LTSP client. LTSP is the Linux Terminal Server Project.
Tynnklient
A thin client setup enables an ordinary PC to function as an (X-)terminal, where all software runs on the LTSP server. This means that this machine boots via PXE without using a local client hard drive.
Diskløs arbeidsstasjon
En diskløs arbeidsstasjon kjører all programvare lokalt. Klientmaskinene starter direkte fra LTSP-serveren uten en lokal harddisk. Programvare administreres og vedlikeholdes på LTSP-serveren (inne i LTSP-chrooten), men den kjører på den diskløse arbeidsstasjon. Hjemmekataloger og systeminnstillinger er også lagret på serveren. Diskløse arbeidsstasjoner er en utmerket løsning for å gjenbruke eldre (men kraftig) maskinvare med samme lave vedlikeholdskostnader som tynne klienter.
LTSP definerer 320 MB som standard minimum RAM for diskløse
arbeidsstasjoner. Hvis mengden RAM er mindre, vil maskinen starte opp som
tynn klient. Det nærliggende LTSP-parameteret er
FAT_RAM_THRESHOLD
med standardverdien
300. Hvis (for eksempel) klientene bare bør starte som diskløse
arbeidsstasjoner om de har 1 GB RAM, legge til
FAT_RAM_THRESHOLD=1000
til lts.conf (eller
sett dette i LDAP). I motsetning til arbeidsstasjoner, kjører diskløse
arbeidsstasjoner uten noe behov for å få lagt til GOsa², fordi LDM brukes
til å logge inn og koble seg til LTSP-tjeneren.
Tynnklient
En LTSP-klientoppstart vil mislykkes hvis klientens grensesnitt krever en ikke-fri fastvare. En PXE installasjon kan brukes til å feilsøke problemer med å starte maskinen fra nettet; hvis Debian Installer klager på en manglende XXX.bin-fil, må ufri fastvare legges til i LTSP-klientens initrd.
I dette tilfellet, kjør følgende kommandoer på en LTSP-tjener.
# First get information about firmware packages apt-get update && apt-cache search ^firmware- # Decide which package has to be installed for the network interface(s). # Most probably this will be firmware-linux-nonfree. # Things have to take effect in the LTSP chroot for architecture amd64. ltsp-chroot -a amd64 apt-get update ltsp-chroot -d -a amd64 apt-get -y -q install <package name> # copy the new initrd to the server's tftpboot directory and update the NBD image. ltsp-update-kernels ltsp-update-image
Som et raskere alternativ - er å installere alle tilgjengelige fastvarer og oppdatere TFTP Boot-katalogen - kan du kjøre:
/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware
Hver LTSP-tjener har to ethernet-kort: Ett er satt opp på 10.0.2.0/23 subnettet (som er delt med hovedtjeneren), og det andre lager et lokalt 192.168.0.0/24 delnett (dette delnettet er et separat delnett for hver LTSP-tjener).
Hele PXE-menyen ligger i hovedsubnettet; det separate subnettet for hver LTSP-server tillater bare valg av diskløse og tynne LTSP-klienter.
Ved å bruke standard PXE-menyen på hovedsubnett 10.0.0.0/8, kan en maskin startes som diskløse arbeidsstasjoner eller tynn klient. Som standard vil klienter i eget subnett 192.168.0.0/24 kjøre som diskløse arbeidsstasjoner, hvis mengden RAM er tilstrekkelig. Hvis alle klienter i denne LTSP-klientens subnett, bør kjøres som tynne klienter, må følgende gjøres.
(1)Open the file /opt/ltsp/amd64/etc/ltsp/update-kernels.conf with an editor and replace the line CMDLINE_LINUX_DEFAULT="init=/sbin/init-ltsp quiet" with CMDLINE_LINUX_DEFAULT="init=/sbin/init-ltsp LTSP_FATCLIENT=False quiet" (2)Execute 'ltsp-chroot -a amd64 /usr/share/ltsp/update-kernels' (3)Execute 'ltsp-update-kernels' (4)Execute 'ltsp-update-image'
PXE-konfigurasjonen er generert ved å bruke
debian-edu-pxeinstall
-skriptet. Det
tillater at noen innstillinger blir overstyrt ved å legge til en fil
/etc/debian-edu/pxeinstall.conf
med
erstatningsverdier.
PXE-innstallsjonsmuligheten er som standard tilgjengelig for alle som kan
PXE-starte en maskin. For å passordbeskytte PXE-innstallasjonsvalgene kan en
fil /var/lib/tftpboot/menupassword.cfg
bli
laget med innhold lignende dette:
MENU PASSWD $4$NDk0OTUzNTQ1NTQ5$7d6KvAlVCJKRKcijtVSPfveuWPM$
Passordhash bør erstattes med en MD5-hash for det ønskede passord.
PXE-installasjonen vil arve språket, tastaturoppsettet og speile
innstillinger fra innstillingene som er brukt når man installerte
hovedtjener. Andre spørsmål som stilles under installasjonen; popcon
deltagelse, partisjonering og root passord. For å unngå disse spørsmålene
kan filen
/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat
bli laget med DebConf-verdiene for å utføre de forvalgte svarene. Noen
eksempler på DebConf-verdier er tilgjengelig i
/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat
.
Endringene dine vil forsvinne hver gang
debian-edu-pxeinstall
brukes til å lage
PXE-installasjonsomgivelsen på nytt. For å legge til debconf-verdier på
slutten av
/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat
når den gjenskapes med
debian-edu-pxeinstall
kan du legge inn dine
ekstra debconf-verdier i
/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat.local
.
Mer info om nettverksklienter kan man finne i avsnittet nettverksklienter.
For å legge til et tilpasset arkiv legg inn noe slikt som dette i
/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat.local
:
#legg til skoleprosjektets lokale pakkebrønn d-i apt-setup/local1/repository string http://example.org/debian stable main contrib non-free d-i apt-setup/local1/comment string Example Software Repository d-i apt-setup/local1/source boolean true d-i apt-setup/local1/key string http://example.org/key.asc
En linje slik som dette må legges til i
tjener:/etc/debian-edu/www/debian-edu-install.dat
.
PXE-menyen tillater nettverkssstart av LTSP-klienter,
installasjonsprogrammet og andre alternativer. Filen
/var/lib/tftpboot/pxelinux.cfg/default
er
brukt som standard hvis ingen annen fil i den mappen passer med klienten, og
er som standard satt til å lenke til
/var/lib/tftpboot/debian-edu/default-menu.cfg
.
Hvis man vil at alle klientene skal boote som diskløs arbeidsstasjon i stedet for å få en fullstendig PXE-meny, kan man få til dette ved å endre symlinken:
ln -s /var/lib/tftpboot/debian-edu/default-diskless.cfg /var/lib/tftpboot/pxelinux.cfg/default
Hvis man ønsker at alle klienter booter som tynneklienter i stedet, kan man endre symlink som dette:
ln -s /var/lib/tftpboot/debian-edu/default-thin.cfg /var/lib/tftpboot/pxelinux.cfg/default
Se også PXE Linux-dokumentasjonen hos http://syslinux.zytor.com/wiki/index.php/PXELINUX .
Både for ytelse og av sikkerhetshensyn kan det være behov for å sette opp en separat hovedserver, som ikke virker som en LTSP-server.
For å la Itspserver00 betjene diskløse arbeidsstasjoner på hovednettverket (10.0.0.0 /8), når hovedtjeneren ikke er en kombinert tjener, gjør du følgende:
Kopier mappen ltsp
fra
/var/lib/tftpboot
på ltspserver00 til samme
mappe som på hovedtjeneren.
Kopier
/var/lib/tftpboot/debian-edu/default-diskless.cfg
til den samme mappen på hovedtjeneren.
Rediger
/var/lib/tftpboot/debian-edu/default-diskless.cfg
for å bruke IP-adressen til ltspserver00; Det følgende eksemplet bruker
10.0.2.10 som IP-adressen til ltspserver00 på hovednettverket:
DEFAULT ltsp/amd64/vmlinuz initrd=ltsp/amd64/initrd.img nfsroot=10.0.2.10:/opt/ltsp/amd64 init=/sbin/init-ltsp boot=nfs ro quiet ipappend 2
Sett symlink i
/var/lib/tftpboot/pxelinux.cfg
på
hovedtjener til å peke på
/var/lib/tftpboot/debian-edu/default-diskless.cfg
.
Som et alternativ kan du bruke ldapvi
, søk
etter «next server tjener» og erstatt tjener med ltspserver00.
192.168.0.0/24 er standard LTSP-tjenernettverk hvis maskinen er installert
med LTSP-profilen. Hvis mange LTSP-klienter brukes, eller hvis forskjellige
LTSP-tjenere skal betjene både i386 og AMD64 chroot-miljø, kan det andre
nettoppsettet også brukes: 192.168.1.0/24. Rediger filen
/etc/network/interfaces
, og juster
eth1-innstillingene i tråd med dette. Bruk
ldapvi
, eller en annen LDAP-tekstredigerer
for å se igjennom DNS- og DHCP-oppsettet.
In case LTSP server and chroot are 64-bit-PC, it is still possible to support older 32-bit systems. At least 20 GiB additional disk space on /opt would be required.
Run ltsp-build-client --arch amd64
to
create chroot and NBD image.
Use ldapvi -ZD '(cn=admin)'
to replace
amd64
with
i386
(dhcp statements in LDAP for one
dedicated network).
Run service isc-dhcp-server restart
.
Edit /etc/debian-edu/pxeinstall.conf (set ltsparch=i386).
Run debian-edu-pxeinstall
to regenerate the
PXE menu.
Run service nbd-service restart
to serve
the new NBD file.
Pakken debian-edu-config kommer med et verktøy som hjelper til med å endre
nettverket fra 10.0.0.0/8 til et annet. Se på
/usr/share/debian-edu-config/tools/subnet-change
.
Den er beregnet for bruk rett etter installasjon på hovedtjener for å
oppdatere LDAP og andre filer som må redigeres for å endre subnettet.
Merk at endring til ett av de subnett som allerede brukes andre steder i
Debian Edu, ikke vil fungere. 192.168.1.0/24 er allerede satt opp som
tynnklientnett. Å endre til dette subnettet krever manuell redigering av
konfigurasjonsfiler for å fjerne doble oppføringer.
Det er ingen enkel måte for å endre DNS-domenenavnet. Det ville kreve endringer i både LDAP-strukturen, og flere filer i hovedserverens filsystem. Det er heller ingen enkel måte å endre vert- og DNS-navnet til hovedtjeneren (tjener.intern). Å gjøre det ville også kreve endringer i LDAP, og filer i hovedserveren og i klientfilsystemet. I begge tilfeller ville også Kerberos oppsett måtte endres.
To configure specific LTSP clients with particular features, you can add
settings in LDAP or edit the file
/opt/ltsp/amd64/etc/lts.conf
. Please note
that ltsp-update-image
has to be run after
each change to lts.conf. The image update isn't needed if lts.conf is copied
to the /var/lib/tftpboot/ltsp/amd64/ directory.
Vi anbefaler å konfigurere klienter i LDAP (og ikke redigere
lts.conf
direkte, da webformer/webskjemaer
til konfigurasjon for LTSP for tiden ikke er tilgjengelig i GOsa². Du må
bruke en vanlig LDAP-browser/explorer eller
ldapvi
), da dette gjør det mulig å legge
til og/eller erstatte LTSP-tjenere uten å miste (eller å måtte gjøre om)
konfigurasjon.
Standardverdiene i LDAP er definert i
cn=ltspConfigDefault,ou=ltsp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
LDAP-objektet bruker ltspConfig
som
attributt. Man kan også legge til vertsbestemte oppføringer i LDAP.
Kjør man lts.conf
for å se tilgjengelige
konfigurasjonsalternativer (se
/usr/share/doc/ltsp/LTSPManual.html
for
detaljert informasjon om LTSP).
Standardverdiene er definert under
[default]
. For å sette opp en spesiell
klient, så kan du oppgi hvilke klient det er med mac-adressen eller
IP-adressen som dette [192.168.0.10]
.
Eksempel: For å få tynnklienten Ltsp010 til å bruke skjermoppløsningen 1280x1024 så legg til noe slikt som dette:
[192.168.0.10] X_MODE_0 = 1280x1024 X_HORZSYNC = "60-70" X_VERTREFRESH = "59-62"
et sted nedenfor standardinnstillingene.
For å fremtvinge bruken av en bestemt xserver på en LTSP-klient, still inn
XSERVER
-variabelen. For eksempel:
[192.168.0.11] XSERVER = nvidia
Hvis en tynn klient kommer opp med en sort skjer, så kan det hjelpe å bruke en konkret fargedybde. For eksempel:
[192.168.0.12] X_COLOR_DEPTH=16
Avhengig av hvilke endringer du gjør, så kan det være nødvendig å starte klienten på nytt.
For å bruke IP-adresser i lts.conf
må du
legge til MAC-adressen til klienten i DHCP-tjeneren. Eller så må du bruke
MAC-adressen til klienten direkte i
lts.conf
-fila.
Kontroller at LXDE er installert på LTSP-tjeneren; legg deretter til disse
linjene under [default]
i "lts.conf":
LDM_SESSION=LXDE LDM_FORCE_SESSION=true
It is possible to set up the clients to connect to one of several LTSP
servers for load-balancing. This is done by providing
/opt/ltsp/amd64/usr/share/ltsp/get_hosts
as
a script printing one or more servers for LDM to connect to. In addition to
this, each LTSP chroot needs to include the SSH host key for each of the
servers.
Først må du velge en LTSP-tjener som skal ivareta lastbalansering. Alle klientene vil PXE-starte fra denne tjeneren og laste Skolelinux-bildet. Etter at imaget er lastet, bestemmer LDM hvilken tjener klienten skal koble til ved å bruke «get_hosts»-skriptet. Hvordan dette gjøres bestemmer du senere.
Lastbalanseringstjenere må annonseres for klientene som «next-tjeneren» via
DHCP. Da DHCP-konfigurasjon er i LDAP, må modifikasjoner gjøres der. Bruk
ldapvi --ldap-conf -ZD «(cn=admin)»
til å
redigere den aktuelle oppføringen i LDAP. (Skriv inn hovedtjenerens
rotpassord når du blir bedt; Hvis VISUAL ikke er satt, vil standard
redigereren (editor) være nano.) Søk etter linjen med teksten
dhcpStatements: next-server tjener
Next-tjener skal være IP-adressen, eller vertsnavnet til den tjeneren du
valgte som lastbalanseringstjener. Hvis du bruker vertsnavn, må du ha et
fungerende DNS. Husk å restarte DHCP-tjenesten.
Nå må du flytte klientene fra 192.168.1.0-nettet til 10.0.2.0-nettet. Dette må gjøres fordi når man bruker lastbalansering, må klientene ha direkte tilgang til den tjeneren LDM velger. Hvis du beholder klientene i 192.168.1.0-nettet, vil alle klientenes trafikk gå gjennom den tjeneren før de når den LDM-tjeneren som er valgt.
Nå må du opprette et «get_hosts»-skript som generer en liste med tjenernavn som LDM kan koble seg til. Parameteret LDM_SERVER overstyrer dette skriptet. Derfor må dette parameteret ikke være definert dersom get_hosts-skriptet skal benyttes. Get_hosts-skriptet skrives på standard utdataene hver tjeners IP-adresse eller vertsnavn, i vilkårlig rekkefølge.
Edit "/opt/ltsp/amd64/etc/lts.conf" and add something like this:
MY_SERVER_LIST = "xxxx xxxx xxxx"
Replace xxxx with either the IP addresses or hostnames of the servers as a
space-separated list. Then, put the following script in
/opt/ltsp/amd64/usr/lib/ltsp/get_hosts
on
the server you chose to be the load-balancing server.
#!/bin/bash # Stokk tjenerlisten som ligger i MY_SERVER_LIST-parameteret TMP_LIST="" SHUFFLED_LIST="" for i in $MY_SERVER_LIST; do rank=$RANDOM let "rank %= 100" TMP_LIST="$TMP_LIST\n${rank}_$i" done TMP_LIST=$(echo -e $TMP_LIST | sort) for i in $TMP_LIST; do SHUFFLED_LIST="$SHUFFLED_LIST $(echo $i | cut -d_ -f2)" done echo $SHUFFLED_LIST
Now that you've made the "get_hosts" script, it's time to make the SSH host
key for the LTSP chroots. This can be done by making a file containing the
content of
/opt/ltsp/amd64/etc/ssh/ssh_known_hosts
from all the LTSP servers that will be load-balanced. Save this file as
/etc/ltsp/ssh_known_hosts.extra
on all
load-balanced servers. The last step is very important because
ltsp-update-sshkeys runs every time a server is booted, and
/etc/ltsp/ssh_known_hosts.extra
is included
if it exists.
If you save your new host file as
/opt/ltsp/amd64/etc/ssh/ssh_known_hosts
, it
will be erased when you reboot the server.
Det er noen klare svakheter med dette oppsettet. Alle klientene får sitt image ( bilde) fra den samme tjeneren. Dette medfører stor belastning på tjeneren hvis mange klienter starter opp samtidig. I tillegg krever klientene at tjeneren alltid er tilgjengelig; uten den kan de ikke starte eller nå en LDM-tjener. Derfor er dette oppsettet svært avhengig av en tjener, noe som ikke er heldig.
Dine klienter skal nå være lastbalansert!
Tynne LTSP-klienter bruker nettverkslyd for å sende lyd fra tjeneren til klientene.
LTSP-diskløse arbeidsstasjoner håndterer lyd lokalt.
Koble skriveren til LTSP-klientmaskinen (både USB og parallellport fungerer).
Configure this machine to run a printer in lts.conf (default location:
/opt/ltsp/amd64/etc/lts.conf
), see the LTSP
manual
/usr/share/doc/ltsp/LTSPManual.html#printer
for details.
Sett opp skriveren med nettgrensesnittet
https://www:631
på hovedtjeneren; velg type
nettverkskriver; AppSocket/HP JetDirect
(for alle skrivere uavhengig av merke eller modell), og sett
socket://<LTSP client ip>:9100
som
URI-forbindelse.
Det er nyttig å oppgradere LTSP-miljøet med nye pakker ganske ofte for å være sikker på at sikkerhetsoppdateringer og forbedringer gjøres tilgjengelig. For å oppgradere kjøres disse kommandoene som bruker rot på hver LTSP-tjener:
ltsp-chroot -a amd64 # this does "chroot /opt/ltsp/amd64" and more, ie it also prevents daemons from being started apt update apt upgrade apt full-upgrade exit ltsp-update-image
For å installere ekstra programvare for en LTSP-klient må du gjennomføre installasjonen inne i chroot-en til LTSP-tjeneren.
ltsp-chroot -a amd64 ## optionally, edit the sources.list: #editor /etc/apt/sources.list apt update apt install $new_package exit ltsp-update-image
Skolelinux has added several security features on the client network
preventing unauthorised superuser access, password sniffing, and other
tricks which may be used on a local network. One such security measure is
secure login using SSH, which is the default with LDM. This can slow down
some client machines which are more than about fifteen years old, with as
little as a 160 MHz processor and 32 MB RAM. Although it's not recommended,
you can add a line to
/opt/ltsp/amd64/etc/lts.conf
containing:
LDM_DIRECTX=True
Advarsel: XDMCP bruker ikke
kryptering. Passord sendes i klartekst over nettverket, i likhet med all
annen trafikk.
Merk: Å bruke femten år gamle tynnklienter kan føre til problemer med å kjøre nyere versjoner av LibreOffice og Firefox pga. pixmap mellomlagringsproblemer. Du bør helst kjøre tynneklienter med minst 128 MB RAM, eller oppgradere maskinvaren. Dette vil også gi deg fordelen av å kunne kjøre dem som diskløse arbeidsstasjoner.
For Windows-klienter er domenet «SKOLELINUX» tilgjengelig for å delta i. En spesiell tjeneste kalt Samba er installert på hovedtjeneren. Denne gjør det mulig for Windows-klienter å lagre profiler og brukerdata, men også autentisere brukere under innlogging.
Innmelding av Windows-klienter i domenet krever at stegene beskrevet i Debian Edu Buster Samba Howto følges.
Windows vil synkronisere profilene til domenebrukerne på hver Windows inn- og utlogging. Avhengig av hvor mye data som er lagret i profilen, kan dette ta litt tid. For å minimere tiden kan en slå av ting som lokalt mellomlagres i nettlesere (du kan bruke Proxy-mellomlageret Squid på hovedtjeneren i stedet), og lagre filer på H: volumet i stedet for under «Mine Dokumenter».
Ved å velge LTSP-tjenerprofilen eller den kombinerte tjenerprofilen, installeres XRDP, en pakke som bruker Remote Desktop Protocol for å presentere en grafisk login for en ekstern klient. Microsoft Windows-brukere kan koble til LTSP-tjeneren som kjører XRDP uten å installere ekstra programvare - de bare starter en Remote Desktop Connection (en ekstern skrivebordstilkobling) på deres Windows-maskin, og kobler til.
I tillegg kan XRDP koble seg til en VNC-tjener, eller en annen RDP-tjener.
Noen kommuner tilbyr skrivebordstilkobling over nettverket slik at studenter og lærere kan få tilgang til Skolelinux hjemmefra på hjemme-PC som kjører Windows, Mac eller Linux.
Xrdp kommer uten lydstøtte. For å kompilere de nødvendige modulene kan dette scriptet brukes.
#!/bin/bash # Script to compile / recompile xrdp PulseAudio modules. # The caller needs to be root or a member of the sudo group. # Also, /etc/apt/sources.list must contain a valid deb-src line. set -e if [[ $UID -ne 0 ]] ; then if ! groups | egrep -q sudo ; then echo "ERROR: You need to be root or a sudo group member." exit 1 fi fi if ! egrep -q ^deb-src /etc/apt/sources.list ; then echo "ERROR: Make sure /etc/apt/sources.list contains a deb-src line." exit 1 fi TMP=$(mktemp -d) PULSE_UPSTREAM_VERSION="$(dpkg-query -W -f='${source:Upstream-Version}' pulseaudio)" XRDP_UPSTREAM_VERSION="$(dpkg-query -W -f='${source:Upstream-Version}' xrdp)" sudo apt -q update # Get sources and build dependencies: sudo apt -q install dpkg-dev cd $TMP apt -q source pulseaudio xrdp sudo apt -q build-dep pulseaudio xrdp # For pulseaudio 'configure' is all what is needed: cd pulseaudio-$PULSE_UPSTREAM_VERSION/ ./configure # Adjust pulseaudio modules Makefile (needs absolute path) # and build the pulseaudio modules. cd $TMP/xrdp-$XRDP_UPSTREAM_VERSION/sesman/chansrv/pulse/ sed -i 's/^PULSE/#PULSE/' Makefile sed -i "/#PULSE_DIR/a \ PULSE_DIR = $TMP/pulseaudio-$PULSE_UPSTREAM_VERSION" Makefile make # Copy modules to Pulseaudio modules directory, adjust rights. sudo cp *.so /usr/lib/pulse-$PULSE_UPSTREAM_VERSION/modules/ sudo chmod 644 /usr/lib/pulse-$PULSE_UPSTREAM_VERSION/modules/module-xrdp* # Restart xrdp, now with sound enabled. sudo service xrdp restart
freerdp-x11
er installert som standard, og
håndterer RDP og VNC.
RDP - den enkleste måte å koble til Windows-terminaltjener. Det er bare å
installere rdesktop
-pakken.
VNC-klienter (Virtuell Nettverksmaskin) gir tilgang til Skolelinux
utenfra. Bare installer pakken xvncviewer
.
NX-klienter gir studenter og lærere tilgang til Skolelinux utenfra på Windows, Mac eller Linux. En kommune i Norge har tilbudt NX-støtte for alle sine elever siden 2005. De rapporterer at løsningen er stabil.
Veiledning for Citrix ICA-klient å kople til Windows terminaltjenere fra Skolelinux.
Please read the information provided on the Samba wiki about supported
Windows versions, needed registry patches and other procedures before
proceeding.
https://wiki.samba.org/index.php/Joining_a_Windows_Client_or_Server_to_a_Domain
https://wiki.samba.org/index.php/Required_Settings_for_Samba_NT4_Domains
Samba has been fully prepared for use as an NT4-style domain controller. After a machine has joined the domain, this machine can be fully managed with GOsa².
This documentation presumes that you have installed the Debian Edu main server and also a Debian Edu workstation. We presume that you have already created some users that can login and use the Debian Edu workstation. We also presume that you have a Windows workstation at hand, so you can test access to the Debian Edu main server from a Windows machine.
Etter installering av Skolelinux-hovedtjeneren, Samba, skulle tjeneren bli synlig i nettverket til Windows «Neighbourhood». Debian Edus Windows-domene er SKOLELINUX. Bruk en Windows-maskin (eller et Linux-system med SMBclient (SMB - Server Message Block)) for å bla gjennom ditt Windows/Samba-nettverksmiljø.
START -> Kjør kommando
Skriv \\TJENER og trykk retur
-> et Windows Explorer-vindu skal åpne seg og vise påloggingsressursen (netlogon share) på \TJENER, og muligens på skrivere som du allerede har satt opp/innstilt for skriving under Unix/Linux (i utskriftskø).
Student and teacher user accounts that have been configured via GOsa² should be able to authenticate against \\TJENER\HOMES or \\TJENER\<username> and access their home directories even with Windows machines not joined to the Windows SKOLELINUX domain.
START -> Kjør kommando
Oppgi \\TJENER\HOMES eller \\TJENER\<brukernavn> og klikk på tilbaketasten (Return)
Oppgi dine innloggingsreferanser (brukernavn, passord) i dialogvinduet som kommer opp der identiteten skal bekreftes
-> et Windows Explorer-vindu skulle nå åpnes og vise filer og mapper på ditt Debian hjemmeområde.
Når det gjelder standardinnstillingene, er det bare delte ressurser/filer
mapper (homes) og (netlogon) som er eksportert. Flere eksempler på delte
ressurser for studenter og lærere finnes i
/etc/samba/smb-debian-edu.conf
i din
Skolelinux-hovedtjener.
For å bruke Samba på TJENER som domenekontroller må ditt nettverks Windows-arbeidsstasjoner knyttes til Skolelinux-domenet levert av Skolelinux-hovedtjeneren.
Det første du trenger å gjøre er å aktivere SKOLELINUX\Administratorkonto. Denne kontoen er ikke ment for dag-til-dag bruk; det viktigste formål nå er å legge til Windows-maskiner til Skolelinux-domenet. For å aktivere denne kontoens pålogging til en tjener som den første bruker (opprettet under hovedtjenerinstallasjon), og kjøre denne kommandoen:
$ sudo smbpasswd -e Administrator
Passordet til Skolelinux\Administrator er blitt forhåndsoppsatt i løpet av installasjonen av hovedtjeneren. Bruk systemets rot-konto ved bekreftelse/autentisering av identiteten som SKOLELINUX\Administrator.
Når du er ferdig med det administrative arbeidet, sørg for å skru av SKOLELINUX\Administrator-kontoen igjen:
$ sudo smbpasswd -d Administrator
Sørg for at Windows-maskinen din har navnet som du ønsker å bruke i Skolelinux-domenet. Hvis ikke, endre navnet først (og omstart). Vertsnavnet NetBIOS på Windows-maskinen vil senere bli brukt i GOsa², og kan ikke endres der (uten å bryte domenemedlemskap for denne maskinen).
Debian Edu hopper over noen påloggingsskript som pre-konfigurerer Windows-brukersprofil på første pålogging. Når du logger på en Windows-arbeidsstasjon som har sluttet seg til SKOLELINUX-domene for første gang, blir følgende oppgaver kjørt:
Kopier brukerens Firefox-profil til et eget sted, og registrere den med Mozilla Firefox på Windows
Sette opp Web-Proxy og starte siden i Firefox
Sette opp Web-Proxy, og begynne side i IE
Legge til et MyHome-ikon på skrivebordet som peker til lagringsenhet H: og åpner Windows Explorer ved å dobbeltklikke
Andre oppgaver kjøres på hver pålogging. For ytterligere informasjon om
dette, kan du referere til
etc/samba/netlogon
mappe på din
Skolelinux-hovedtjener.
Alle Debian-pakker nevnt i denne sesjonen kan installeres ved å kjøre
apt install <package>
(som rot).
stable/education-development er en metapakke som har avhengigheter på en rekke programmeringsverktøy. Merk at det trengs nesten 2 GiB med diskplass hvis denne pakken installeres. For flere detaljer (kanskje for å kun installere noen få av pakkene), se siden for Debian Edu Development-pakker.
Advarsel: overvåkning av mennesker kan
være uetisk og ulovlig i ditt område.
Some schools use control tools like Epoptes to supervise their students. See also: Epoptes Homepage.
For å få full Epoptes-støtte kreves disse stegene.
# Run on a combi server (and on each additional ltsp server): apt update apt install epoptes ltsp-chroot -m --arch amd64 apt update ltsp-chroot -m --arch amd64 apt install epoptes-client ltsp-chroot -m --arch amd64 apt install ssvnc ltsp-chroot -m --arch amd64 sed -i 's/test -f/#test -f/' /etc/init.d/epoptes-client ltsp-chroot -m --arch amd64 sed -i 's/grep -qs/#grep -qs/' /etc/init.d/epoptes-client # If diskspace matters, use 'ltsp-update-image -n' instead. ltsp-update-image
Noen skoler bruker Squidguard eller Dansguardian for å begrense Internett-tilgangen.
Enhver bruker bør bytte sitt passord ved å bruke GOsa². For å gjøre dette,
bruk en nettleser og besøk
https://www/gosa/
.
Brukes GOsa² for å endre passordet, sørger man for at passordene for Kerberos (krbPrincipalKey), LDAP (userPassword) og Samba (sabmaNTPassword og sambaLMPassword) er de samme.
Å endre passord ved hjelp av PAM virker også i GDM login ledetekst, men dette vil bare oppdatere Kerberos passord, og ikke Samba og GOsa² (LDAP) passord. Så etter at du har byttet passord i login ledeteksten, bør du egentlig også endre den ved hjelp GOsa².
All users can send and receive mails within the internal network;
certificates are provided to allow TLS secured connections. To allow mail
outside the internal network, the administrator needs to configure the
mailserver exim4
to suit the local
situation, starting with dpkg-reconfigure
exim4-config
.
Alle brukere som ønsker å bruke Thunderbird må konfigurere den som følger. For en bruker med brukernavn jdoe er den interne e-postadressen: jdoe@postoffice.intern.
Start Thunderbird
Klikk «Skip this and use my existing email» (hopp over dette, og bruk min eksisterende e-post)
Skriv inn din e-postadresse
Skriv ikke inn passordet da Kerberos single sign-on blir brukt
Klikk «Continue»
For både IMAP og SMTP bør innstillingene være «STARTTLS» og «Kerberos / GSSAPI»; juster hvis det ikke oppdages automatisk
Klikk «Done»
Hvis du arbeider på hver arbeidsstasjon, trenger du ikke en Kerberos TGT etterstandard. For å få en klikker du på legitimasjonsknappen i systemstatusfeltet. Skriv inn passordet ditt, og tilgang vil bli innvilget.
Det er Debian Edu-brukere over hele verden. En enkel måte å bidra på er å la
oss få vite at du er der, og bruker Debian Edu - dette motiverer oss svært
mye, og er derfor allerede et verdifullt bidrag.
Debian Edu-prosjektet har en database over skoler og brukere av systemet for å hjelpe brukere til å finne hverandre, og også til å ha en idé om hvor brukerne av distribusjonen er lokalisert. Det er fint om vi får vite om din installasjon, ved å registrere den i databasen. For å registrere skolen din, bruk dette skjemaet.
For tiden er det lokale lag i Norge, Tyskland, Frankrike og i regionen Extremadura i Spania, Taiwan og Frankrike. «Isolerte» bidragsytere og brukere finnes i Hellas, Nederland, Japan og andre plasser.
Supportkapittelet forklarer og lenker til lokaliserte ressurser, siden bidrag og support er to sider av samme sak.
Internasjonalt er vi organisert i ulike lag som arbeider med ulike emner.
E-postlisten for utviklere er for det meste den viktigste kommunikasjonskanalen. Vi har også månedlige møter på IRC på #debian-edu på irc.oftc.net, og noen ganger i året fysiske møter på utviklersamlinger.Nye bidragsytere bør lese vår http://wiki.debian.org/DebianEdu/ArchivePolicy.
A good way to learn what is happening in the development of Debian Edu is to subscribe to the commit mailinglist.
Dette dokumentet trenger din hjelp! For det første, så er det ikke ferdig ennå: Hvis du leser det, så vil du se flere FIXME i teksten. Hvis du vet litt om emnet og hva som må forklares der, er det fint om du vil dele kunnskapen din med oss.
Kilden for teksten er en Wiki, og kan redigeres med en enkel nettleser. Det er bare å gå til http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Buster/, og der kan du enkelt bidra. Merknad: En brukerkonto trengs for å redigere sidene, så du må opprette en wikibruker først.
En annen god måte å bidra på er å hjelpe brukere ved å oversette programvare og dokumentasjon. Informasjon om hvordan oversette dette dokumentet kan du finne i oversettelsekapittelet av denne boken. Vurder å hjelpe til med oversettingen av denne boken!
https://lists.skolelinux.org/listinfo/admin-discuss - e-postliste for brukerstøtte
#debian-edu på irc.oftc.org - IRC-kanal, for det meste utviklingsrelatert,
ikke forvent sanntidssupport, selv om det hender av og til
https://lists.skolelinux.org/listinfo/bruker - e-postliste for brukerstøtte
https://lists.skolelinux.org/listinfo/linuxiskolen - e-postliste for medlemmer i utviklerorganisasjonen i Norge (FRISK)
#skolelinux på irc.oftc.net - IRC-kanal for support av norske brukere
http://lists.debian.org/debian-edu-german - støtte e-postliste
http://wiki.skolelinux.de Wiki med mange veiledninger osv.
#skolelinux.de på irc.oftc.net - IRC-kanal for support av tyske brukere
http://lists.debian.org/debian-edu-french - e-postliste for support
Liste over bedrifter som tilbyr profesjonell support er tilgjengelig fra http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp.
Om ny versjon av Debian-installer fra Debian Buster, se håndboken til Debian Installer for flere detaljer.
New artwork based on the XXX theme, the default artwork for Debian 10 Buster.
New CFEngine configuration management (replacing unmaintained package cfengine2 with cfengine3); this is a major change, for details see the official CFEngine documentation.
New default desktop environment Xfce (replacing KDE).
The architecture of the LTSP chroot now defaults to the server one.
Alt som er nytt i Debian 10 Buster. For eksempel:
Linux-kjerne XXX
Desktop environments KDE Plasma Workspace XXX, GNOME XXX, Xfce XXX, LXDE XXX, MATE XXX
Firefox XXX ESR and Chromium XXX
LibreOffice XXX
Educational toolbox GCompris XXX
Music creator Rosegarden XXX
GOsa XXX
LTSP XXX
Debian Buster includes more than XXX packages available for installation.
More information about Debian 10 Buster is provided in the release notes and the installation manual.
Translation updates for the templates used in the installer. These templates are now available in XXX languages.
The Debian Edu Buster Manual is fully translated to German, French, Italian, Danish, Dutch, Norwegian Bokmål and Japanese.
Delvis oversatte versjoner finnes for spansk, polsk og forenklet kinesisk.
The USB ISO image allows offline installations again.
Support for running Java applets in the Firefox ESR browser has been dropped upstream.
Support for nonfree flash has been dropped from the Firefox ESR browser. We have also decided to drop the free but unmaintained gnash implementation.
New GOsa²-Plugin Password Management.
Unusable options have been removed from the GOsa² web interface.
New netgroup available to exclude systems belonging to the shut-down-at-night-hosts netgroup from being waken up.
Improved TLS/SSL support inside the internal network. A RootCA certificate is used to sign server certificates and user home directories are configured to accept it at account creation time; besides Firefox ESR, also Chromium and Konqueror can now use HTTPS without the need to allow insecure connections.
With X2Go server now available in Debian, the related packages are now installed on all systems with Profile LTSP-Server.
Dette dokumentet er skrevet og kopibeskyttet av Holger Levsen (2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018), Petter Reinholdtsen (2001, 2002, 2003, 2004, 2007, 2008, 2009, 2010, 2012, 2014), Daniel Heß (2007), Patrick Winnertz (2007), Knut Yrvin (2007), Ralf Gesellensetter (2007), Ronny Aasen (2007), Morten Werner Forsbring (2007), Bjarne Nielsen (2007, 2008), Nigel Barker (2007), José L. Redrejo Rodríguez (2007), John Bildoy (2007), Joakim Seeberg (2008), Jürgen Leibner (2009, 2010, 2011, 2012, 2014), Oded Naveh (2009), Philipp Hübner (2009, 2010), Andreas Mundt (2010), Olivier Vitrat (2010, 2012), Vagrant Cascadian (2010), Mike Gabriel (2011), Justin B Rye (2012), David Prévot (2012), Wolfgang Schweer (2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018), Bernhard Hammes (2012) og Joe Hansen (2015), og er utgitt under GPL2 eller alle senere versjoner. Nyt!
Hvis du legger til innhold, så bare gjør det hvis du er forfatteren av innholdet og planlegger å gi det ut under samme betingelser! Så legger du navnet ditt til her, og gir det ut under GPLv2 eller senere versjoner.
Opphavsretten til den spanske oversettelsen tilhører L. Redrejo Rodríguez (2007), Rafael Rivas (2009-2012, 2015) og Norman Garcia (2010, 2012-2013), og er gitt ut i henhold til GPL v2 eller en senere versjon.
Opphavsretten for oversettelsen til norsk bokmål tilhører Petter Reinholdtsen (2007, 2012, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018), Håvard Korsvoll (2007-2009), Tore Skogly (2008), Ole-Anders Andreassen (2010), Jan Roar Rød (2010), Ole-Erik Yrvin (2014, 2016, 2017), Ingrid Yrvin (2014, 2015, 2016), Hans Arthur Kielland Aanesen (2014), Knut Yrvin (2014), FourFire Le'bard (2014), Stefan Mitchell-Lauridsen (2014), Ragnar Wisløff (2014) og Allan Nordhøy (2018), og er utgitt under GPL v2 eller en senere versjon.
Den tyske oversettelsen er rettighetsbeskyttet av Holger Levsen (2007), Patrick Winnertz (2007), Ralf Gesellensetter (2007, 2009), Roland F. Teichert (2007, 2008, 2009), Jürgen Leibner (2007, 2009, 2011, 2014), Ludger Sicking (2008, 2010), Kai Hatje (2008), Kurt Gramlich (2009), Franziska Teichert (2009), Philipp Hübner (2009), Andreas Mundt (2009, 2010) og Wolfgang Schweer (2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018), og er utgitt under GPL2 eller en senere versjon.
Opphavsretten til den italienske oversettelsen tilhører Claudio Carboncini (2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018) og Beatrice Torracca (2013-2014), og er gitt ut i henhold til GPL v2 eller en senere utgave.
Den franske oversettelsen er rettighetsbeskyttet av Christophe Masson (2008), Olivier Vitrat (2010), Cédric Boutillier (2012, 2013, 2014, 2015), Jean-Paul Guilloneau (2012), David Prévot (2012), Thomas Vincent (2012), og det franske l10n team (2009, 2010, 2012), og er utgitt under GPL v2 eller en senere versjon.
Opphavsretten til den danske oversettelsen tilhører Joe Hansen (2012, 2013, 2014, 2015, 2016) og er gitt ut i henhold til GPL v2 eller en senere utgave.
Opphavsretten for den nederlandske oversettelsen tilhører Frans Spiesschaert (2014, 2015, 2016, 2017, 2018), og er utgitt under GPL v2 eller en senere versjon.
Opphavsretten for den japanske oversettelsen tilhører Victory (2016, 2017), og er utgitt under GPL v2 eller en senere versjon.
Opphavsretten til den polske oversettelsen tilhører Stanisław Krukowski (2016, 2017) og er utgitt under GPL v2 eller senere versjoner.
Opphavsretten for oversettelsen på forenklet kinesisk tilhører Ma Yong (2016, 2017), Boyuan Yang (2017) og Roy Zhang (2017) og er gjort tilgjengelig med vilkårene til GPL v2 eller en senere versjon.
Versjoner av dette dokumentet er oversatt og tilgjengelig på tysk, italiensk, fransk, dansk, nederlandsk, norsk bokmål og japansk. Ufullstendige oversettelser finnes på spansk, polsk og forenklet kinesisk. Dette er en oversikt på nettet over alle oversettelsene.
As in many free software projects, translations of this document are kept in
PO files. More information about the process can be found in
/usr/share/doc/debian-edu-doc/README.debian-edu-buster-manual-translations
.
The Git repository (see below) contains this file too. Take a look there and
at the language
specific conventions if you want to help translating this document.
To commit your translations you need to be a member of the Salsa project
debian-edu
.
Then check out the debian-edu-doc
source
using ssh access: git clone
git@salsa.debian.org:debian-edu/debian-edu-doc.git
Hvis du bare ønsker å oversette, trenger du bare å sjekke ut noen få filer fra Git (som kan gjøres anonymt). Send inn en feilrapport mot debian-edu-doc og legg ved PO-filen til feilrapporten. Se instruksjoner om hvordan du sender inn feilrapporter for mer informasjon.
Du kan hente ut kilden for debian-edu-doc
anonymt med denne kommandoen (du må ha pakken
git
installert for at dette skal fungere):
git clone
https://salsa.debian.org/debian-edu/debian-edu-doc.git
Then edit the file
documentation/debian-edu-buster/debian-edu-buster-manual.$CC.po
(replacing $CC with your language code). There are many tools for
translating available; we suggest using
lokalize
.
Deretter kan du enten sjekke filen direkte inn i Git (hvis du har rettighetene til å gjøre det), eller sende filen til feilrapporten.
For å oppdatere din lokale kopi av arkivet kan du bruke denne kommandoen
inne i mappen debian-edu-doc
:
git pull
Read /usr/share/doc/debian-edu-doc/README.debian-edu-buster-manual-translations to find information how to create a new PO file for your language if there isn't one yet, and how to update translations.
Vær spesielt oppmerksom på at denne håndboken fortsatt er under utvikling, så ikke oversett noen tekst (tekststreng) som inneholder «FIXME».
Basic information about Salsa (the host where our Git repository is located) and Git is available at https://wiki.debian.org/Salsa.
Hvis du er ny når det gjelder Git, sjekk ut boken Pro Git, den har et kapittel om
å registrere endringer i arkivet kodelageret. Det kan også være lurt
å se på gitk
-pakken som gir et GUI for Git.
Some language teams have decided to translate via Weblate. See https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/debian-edu-buster/ for more information.
Vær så snill å gi tilbakemelding om eventuelle problemer.
Merknad til oversettere: Det er ikke nødvendig å oversette GPLs lisenstekst. Oversettelser er tilgjengelige på https://www.gnu.org/licenses/old-licenses/gpl-2.0-translations.html.
Opphavsrett © 2007-2018 Holger Levsen < holger@layer-acht.org > og andre, se opphavsrettskapitlet for den fulle listen med personer med opphavsrett.
Dette programmet er fri programvare; du kan distribuere det og /eller endre det under vilkårene i GNU General Public License som publisert av FreeSoftware Foundation; enten versjon 2 av lisensen, eller (om du vil) en senere versjon.
Dette programmet er distribuert i håp om at det vil være nyttig, men UTEN NOEN GARANTI; uten selv underforstått den implisitte garanti om salgbarhet eller FOR ET BESTEMT FORMÅL. Se GNU General Public License for flere detaljer.
Du skal ha mottatt en kopi av GNU General Public License sammen med dette programmet; hvis ikke, skriv til Free Software Foundation, Inc., 51 Franklin Street, Fifth Floor, Boston, MA 02110-1301 USA.
Version 2, juni 1991
Copyright (c) 1989, 1991 Free Software Foundation, Inc. 51 Franklin Street, Fifth Floor, Boston, MA 02110-1301, USA. Alle har lov til å kopiere og distribuere umodifiserte (ordrette) kopier av dette lisensdokumentet, men å endre det er ikke tillatt.
0. This License applies to any program or other work which contains a notice placed by the copyright holder saying it may be distributed under the terms of this General Public License. The "Program", below, refers to any such program or work, and a "work based on the Program" means either the Program or any derivative work under copyright law: that is to say, a work containing the Program or a portion of it, either verbatim or with modifications and/or translated into another language. (Hereinafter, translation is included without limitation in the term "modification".) Each licensee is addressed as "you".
Activities other than copying, distribution and modification are not covered by this License; they are outside its scope. The act of running the Program is not restricted, and the output from the Program is covered only if its contents constitute a work based on the Program (independent of having been made by running the Program). Whether that is true depends on what the Program does.
1. You may copy and distribute verbatim copies of the Program's source code as you receive it, in any medium, provided that you conspicuously and appropriately publish on each copy an appropriate copyright notice and disclaimer of warranty; keep intact all the notices that refer to this License and to the absence of any warranty; and give any other recipients of the Program a copy of this License along with the Program.
You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee.
2. You may modify your copy or copies of the Program or any portion of it, thus forming a work based on the Program, and copy and distribute such modifications or work under the terms of Section 1 above, provided that you also meet all of these conditions:
a) You must cause the modified files to carry prominent notices stating that you changed the files and the date of any change.
b) You must cause any work that you distribute or publish, that in whole or in part contains or is derived from the Program or any part thereof, to be licensed as a whole at no charge to all third parties under the terms of this License.
c) If the modified program normally reads commands interactively when run, you must cause it, when started running for such interactive use in the most ordinary way, to print or display an announcement including an appropriate copyright notice and a notice that there is no warranty (or else, saying that you provide a warranty) and that users may redistribute the program under these conditions, and telling the user how to view a copy of this License. (Exception: if the Program itself is interactive but does not normally print such an announcement, your work based on the Program is not required to print an announcement.)
These requirements apply to the modified work as a whole. If identifiable sections of that work are not derived from the Program, and can be reasonably considered independent and separate works in themselves, then this License, and its terms, do not apply to those sections when you distribute them as separate works. But when you distribute the same sections as part of a whole which is a work based on the Program, the distribution of the whole must be on the terms of this License, whose permissions for other licensees extend to the entire whole, and thus to each and every part regardless of who wrote it.
Thus, it is not the intent of this section to claim rights or contest your rights to work written entirely by you; rather, the intent is to exercise the right to control the distribution of derivative or collective works based on the Program.
In addition, mere aggregation of another work not based on the Program with the Program (or with a work based on the Program) on a volume of a storage or distribution medium does not bring the other work under the scope of this License.
3. You may copy and distribute the Program (or a work based on it, under Section 2) in object code or executable form under the terms of Sections 1 and 2 above provided that you also do one of the following:
a) Accompany it with the complete corresponding machine-readable source code, which must be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,
b) Accompany it with a written offer, valid for at least three years, to give any third party, for a charge no more than your cost of physically performing source distribution, a complete machine-readable copy of the corresponding source code, to be distributed under the terms of Sections 1 and 2 above on a medium customarily used for software interchange; or,
c) Accompany it with the information you received as to the offer to distribute corresponding source code. (This alternative is allowed only for noncommercial distribution and only if you received the program in object code or executable form with such an offer, in accord with Subsection b above.)
The source code for a work means the preferred form of the work for making modifications to it. For an executable work, complete source code means all the source code for all modules it contains, plus any associated interface definition files, plus the scripts used to control compilation and installation of the executable. However, as a special exception, the source code distributed need not include anything that is normally distributed (in either source or binary form) with the major components (compiler, kernel, and so on) of the operating system on which the executable runs, unless that component itself accompanies the executable.
If distribution of executable or object code is made by offering access to copy from a designated place, then offering equivalent access to copy the source code from the same place counts as distribution of the source code, even though third parties are not compelled to copy the source along with the object code.
4. You may not copy, modify, sublicense, or distribute the Program except as expressly provided under this License. Any attempt otherwise to copy, modify, sublicense or distribute the Program is void, and will automatically terminate your rights under this License. However, parties who have received copies, or rights, from you under this License will not have their licenses terminated so long as such parties remain in full compliance.
5. You are not required to accept this License, since you have not signed it. However, nothing else grants you permission to modify or distribute the Program or its derivative works. These actions are prohibited by law if you do not accept this License. Therefore, by modifying or distributing the Program (or any work based on the Program), you indicate your acceptance of this License to do so, and all its terms and conditions for copying, distributing or modifying the Program or works based on it.
6. Each time you redistribute the Program (or any work based on the Program), the recipient automatically receives a license from the original licensor to copy, distribute or modify the Program subject to these terms and conditions. You may not impose any further restrictions on the recipients' exercise of the rights granted herein. You are not responsible for enforcing compliance by third parties to this License.
7. If, as a consequence of a court judgment or allegation of patent infringement or for any other reason (not limited to patent issues), conditions are imposed on you (whether by court order, agreement or otherwise) that contradict the conditions of this License, they do not excuse you from the conditions of this License. If you cannot distribute so as to satisfy simultaneously your obligations under this License and any other pertinent obligations, then as a consequence you may not distribute the Program at all. For example, if a patent license would not permit royalty-free redistribution of the Program by all those who receive copies directly or indirectly through you, then the only way you could satisfy both it and this License would be to refrain entirely from distribution of the Program.
If any portion of this section is held invalid or unenforceable under any particular circumstance, the balance of the section is intended to apply and the section as a whole is intended to apply in other circumstances.
It is not the purpose of this section to induce you to infringe any patents or other property right claims or to contest validity of any such claims; this section has the sole purpose of protecting the integrity of the free software distribution system, which is implemented by public license practices. Many people have made generous contributions to the wide range of software distributed through that system in reliance on consistent application of that system; it is up to the author/donor to decide if he or she is willing to distribute software through any other system and a licensee cannot impose that choice.
This section is intended to make thoroughly clear what is believed to be a consequence of the rest of this License.
8. If the distribution and/or use of the Program is restricted in certain countries either by patents or by copyrighted interfaces, the original copyright holder who places the Program under this License may add an explicit geographical distribution limitation excluding those countries, so that distribution is permitted only in or among countries not thus excluded. In such case, this License incorporates the limitation as if written in the body of this License.
9. The Free Software Foundation may publish revised and/or new versions of the General Public License from time to time. Such new versions will be similar in spirit to the present version, but may differ in detail to address new problems or concerns.
Each version is given a distinguishing version number. If the Program specifies a version number of this License which applies to it and "any later version", you have the option of following the terms and conditions either of that version or of any later version published by the Free Software Foundation. If the Program does not specify a version number of this License, you may choose any version ever published by the Free Software Foundation.
10. If you wish to incorporate parts of the Program into other free programs whose distribution conditions are different, write to the author to ask for permission. For software which is copyrighted by the Free Software Foundation, write to the Free Software Foundation; we sometimes make exceptions for this. Our decision will be guided by the two goals of preserving the free status of all derivatives of our free software and of promoting the sharing and reuse of software generally.
NO WARRANTY
11. BECAUSE THE PROGRAM IS LICENSED FREE OF CHARGE, THERE IS NO WARRANTY FOR THE PROGRAM, TO THE EXTENT PERMITTED BY APPLICABLE LAW. EXCEPT WHEN OTHERWISE STATED IN WRITING THE COPYRIGHT HOLDERS AND/OR OTHER PARTIES PROVIDE THE PROGRAM "AS IS" WITHOUT WARRANTY OF ANY KIND, EITHER EXPRESSED OR IMPLIED, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, THE IMPLIED WARRANTIES OF MERCHANTABILITY AND FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. THE ENTIRE RISK AS TO THE QUALITY AND PERFORMANCE OF THE PROGRAM IS WITH YOU. SHOULD THE PROGRAM PROVE DEFECTIVE, YOU ASSUME THE COST OF ALL NECESSARY SERVICING, REPAIR OR CORRECTION.
12. IN NO EVENT UNLESS REQUIRED BY APPLICABLE LAW OR AGREED TO IN WRITING WILL ANY COPYRIGHT HOLDER, OR ANY OTHER PARTY WHO MAY MODIFY AND/OR REDISTRIBUTE THE PROGRAM AS PERMITTED ABOVE, BE LIABLE TO YOU FOR DAMAGES, INCLUDING ANY GENERAL, SPECIAL, INCIDENTAL OR CONSEQUENTIAL DAMAGES ARISING OUT OF THE USE OR INABILITY TO USE THE PROGRAM (INCLUDING BUT NOT LIMITED TO LOSS OF DATA OR DATA BEING RENDERED INACCURATE OR LOSSES SUSTAINED BY YOU OR THIRD PARTIES OR A FAILURE OF THE PROGRAM TO OPERATE WITH ANY OTHER PROGRAMS), EVEN IF SUCH HOLDER OR OTHER PARTY HAS BEEN ADVISED OF THE POSSIBILITY OF SUCH DAMAGES.
END OF TERMS AND CONDITIONS
Debian Edu Live CD/DVDs for Buster are not available at the moment.
XFCE-skrivebord
Alle pakkene fra frittståendeprofilen
Alle pakker fra pakkesamlingen for bærbare
XFCE-skrivebord
Alle pakkene fra arbeidsstasjonsprofilen
Alle pakker fra pakkesamlingen for bærbare
For å aktivere spesifikke oversettelser, start opp med
locale=ll_CC.UTF-8
som oppstartsvalg, der
ll_CC.UTF-8 er lokalkoden du vil bruke. For å bruke den tastaturutformingen
du ønsker angis oppstartsvalget keyb=KB
der
KB er det ønskede tastaturet. Her er en liste over vanlig brukte landskoder:
Spåk (Region) |
Lokalkode |
Tastaturutforming |
Norsk bokmål |
nb_NO.UTF-8 |
no |
Norsk nynorsk |
nn_NO.UTF-8 |
no |
Tysk |
de_DE.UTF-8 |
de |
Fransk (Frankrike) |
fr_FR.UTF-8 |
fr |
Gresk (Hellas) |
el_GR.UTF-8 |
el |
Japansk |
ja_JP.UTF-8 |
jp |
Nordsamisk (Norge) |
se_NO |
no(smi) |
En fullstendig liste over lokale koder er tilgjengelig i
/usr/share/i18n/SUPPORTED
, men
LiveCD/DVD-er støtter bare UTF-8 lokalkoder. Ikke alle lokaliteter har
oversettelser installert, men navn på tastaturutforminger finner man i
/usr/share/keymaps/i386/.
Om ny versjon av Debian-installer fra Debian Stretch, se håndboken til Debian Installer for flere detaljer.
«Tynnklient-tjener»-profilen har endret navn til «LTSP-tjener»-profil.
Ny visuell profil basert på «soft Waves»-temaet, den nye visuelle standardprofilen for Debian 9 Stretch.
Alt som var nytt i Debian 9 Stretch. For eksempel:
Linux kernel 4.9
Skrivebordsmiljøene KDE Plasma Workspace 5.8, GNOME 3.22, Xfce 4.12, LXDE 0.99.2, MATE 1.16
KDE Plasma Workspace er installert som standard. For å velge en av de andre se denne håndboken.
Firefox 45.9 ESR og Chromium 59
Iceweasel har byttet navn til Firefox!
Icedove har byttet navn til Thunderbird og blir nå installert som standard.
LibreOffice 5.2.6
Opplæringsverktøykassen GCompris 15.10
Musikkskaperen Rosegarden 16.06
GOsa 2.7.4
LTSP 5.5.9
Debian Stretch omfatter mer enn 50 000 pakker klare for installasjon.
Mer informasjon om Debian 9 Stretch kan man finne i utgavenotatene og installasjonshåndboken.
Oversettelsesoppdateringer for malene som brukes i installasjonsprogrammet. Disse malene er nå tilgjengelig på 29 språk.
Debian Edu Stretch Manual er fullt ut oversatt til tysk, fransk, italiensk, dansk, nederlandsk, norsk bokmål og japansk. Den japanske oversettelsen ble nylig lagt til i Stretch-versjon.
Delvis oversatte versjoner finnes for spansk, polsk og forenklet kinesisk.
Icinga erstatter Nagios som overvåkingsverktøy.
KDE-Spectacle erstatter Ksnapshot som verktøy for skjermbilder.
Den frie flash-spilleren Gnash er tilbake igjen.
Plymouth er installert og aktivert som standard, med unntak for «Main Server»- og «Minimal»-profilene; å trykke ESC gjør det mulig å vise oppstarts- og avslutningsmeldinger.
Ved oppgradering fra Jessie må LDAP-databasen justeres. SudoHost-verdien «tjener» erstattes med «tjener.intern» ved å bruke GOsa² eller en LDAP-redigerer.
32-bit PC-en (kjent som Debian arkitektur i386) dekker nå ikke lenger en vanlig i586 prosessor. Den nye basislinjen er i686, selv om noen i586 prosessorer (f.eks «AMD Geode») forblir støttet.
Debian 9 muliggjør ubetjente oppgraderinger (for sikkerhetsoppdateringer) som standard for nye installasjoner. Dette kan føre til en forsinkelse på rundt 15 minutter hvis et system med liten oppetid er slått av.
LTSP bruker nå NBD i stedet for NFS som rotfilsystem. Etter hver enkelt
endring i et LTSP-chroot, må det tilhørende NBD-bildet regenereres
(ltsp-update-image
) for at endringene skal
tre i kraft.
Samtidige pålogginger fra samme bruker på LTSP-tjener og LTSP-tynnklient er ikke lenger tillatt.
Les utgivelseskunngjøringen på www.debian.org: Debian Edu / Skolelinux Jessie — a complete Linux solution for your school.
Ny versjon av Debian-installer fra Debian Jessie, se installasjonshåndboken for flere detaljer.
Alt som er nytt i Debian 8 Jessie. For eksempel:
Linux-kjerne 3.16.x
Skrivebordsmiljøene KDE Plasma Workspace 4.11.13, GNOME 3.14, Xfce 4.10, LXDE 0.5.6
Nytt valgfritt skrivebordsmiljø: MATE 1.8
KDE Plasma Workspace er installert som standard. For å velge en av de andre se denne håndboken.
Nettleserne Iceweasel 31 ESR og Chromium 41
LibreOffice 4.3.3
Pedagogisk verktøykasse GCompris 14.12
Musikkskaperen Rosegarden 14.02
GOsa 2.7.4
LTSP 5.5.4
Nytt rammeverk for oppstart: systemd. Mer informasjon gis i Debian systemd wiki page og systemd manual.
Debian Jessie omfatter omtrent 42 000 pakker tilgjengelig for installasjon.
Mer informasjon om Debian 8 Jessie kan man finne i utgavenotatene og installasjonshåndboken.
Oversettelsesoppdateringer for malene som brukes i installasjonsprogrammet. Disse malene er nå tilgjengelig på 29 språk.
To oversettelser av håndboken er gjort: nederlandsk og norsk bokmål.
Debian Edu Jessie Manual er fullt oversatt til tysk, fransk, italiensk, dansk, nederlandsk og norsk bokmål. Den finnes også delvis oversatt til spansk.
squid: Utkobling og omstart av hovedtjeneren tar lenger
tid enn før på grunn av en ny standardinnstilling
shutdown_lifetime 30 seconds
. Som et
eksempel kan forsinkelsen være satt til 10 sekunder ved å tilføye linjen
shutdown_lifetime 10 seconds
til
/etc/squid3/squid.conf
.
ssh: Brukeren root har ikke lenger lov til å logge inn
via SSH med passord. Den gamle standardverdien
PermitRootLogin yes
er erstattet med
PermitRootLogin without-password
, slik at
SSH-nøkler fremdeles virker.
slbackup-php: For å kunne bruke slbackup-php-området
(som bruker root innlogginger via SSH), PermitRootLogin
yes
må det settes midlertidig i
/etc/ssh/sshd_config
.
sugar: Ettersom Sugar skrivebordet ble fjernet fra Debian Jessie, er det heller ikke tilgjengelig i Debian Edu Jessie.
Oppdatert illustrasjonsmateriale og ny Debian Edu / Skolelinux-logo, som er synlig under installasjon, i påloggingsskjermen og som skrivebordsbakgrunn.
Ny versjon av Debian-installer fra Debian Wheezy, se installasjons-instruksjonene for ytterligere detaljer.
DVD-avtrykket ble droppet, i stedet har vi lagt til en USB-minnepinne / Blu-ray-plate, som oppfører seg som et DVD-avtrykk, men er for stort til å få plass på en DVD.
Alt som er nytt i Debian Wheezy 7.1, for eksempel:
Linux kjerneversjon 3.2.x
Skrivebordsmiljøene KDE «Plasma» 4.8.4, GNOME 3.4, Xfce 4.8.6, og LXDE0.5.5 (KDE «Plasma» er installert som standard, for å velge GNOME, Xfce eller LXDE, se håndbok)
Nettleser Iceweasel 17 ESR
LibreOffice 3.5.4
LTSP 5.4.2
GOsa 2.7.4
CUPS utskriftssystem 1.5.3
Pedagogisk verktøykasse GCompris 12.01
Musikkskaperen Rosegarden 12.04
Bilderedigeringsprogrammet Gimp 2.8.2
Virtuelt univers Celestia 1.6.1
Virtuell stjernehimmel Stellarium 0.11.3
Scratch visuelt programmeringsmiljø 1.4.0.6
Ny versjon av Debian-installer fra Debian Wheezy, se installasjons-instruksjonene for ytterligere detaljer.
Debian Wheezy omfatter ca 37 000 pakker tilgjengelig for installasjon.
Mer informasjon om Debian Wheezy 7.1 er tilgjengelig i utgavenotatene og installasjonsveiledningen.
Oversettelsesoppdateringer for malene som brukes i installasjonsprogrammet. Disse malene er nå tilgjengelig på 29 språk.
Debian Edu Wheezy Manual er oversatt til tysk, fransk, italiensk og dansk. Delvis oversatte versjoner finnes på norsk bokmål og spansk.
Små endringer i enkelte objekter og ACLS for å ha flere typer å velge mellom når du legger til systemer i GOsa. Nå kan systemer være av type tjener, arbeidsstasjon, skriver, terminal eller netdevice (Linux Programmerer Håndbok).
Ny Xfce desktop-/skrivebordsoppgave.
LTSP-diskløse arbeidsstasjoner kjører uten noen konfigurasjon.
På det dedikerte klientnettverket av LTSE-tjenere (standard 192.168.0.0/24), kjører maskiner som standard som diskløse arbeidsstasjoner dersom de er kraftige nok.
GOsa GUI: Nå er noen alternativer som syntes å være tilgjengelige, men ikke funksjonelle, nedtonet/grået ut (eller er ikke klikkbare). Noen kategorier er helt skjult for sluttbruker, noen også for GOsa-admin.
Ved bruk av KDE «Plasma» på frittstående og vandrende arbeidsstasjoner, feiler i hvert fall Konqueror, Chromium og Step noen ganger ut-av-boksen når maskiner brukes utenfor stamnettet. En mellomtjener er påkrevd for å bruke det andre nettverket, men ingen wpad.dat-informasjon blir funnet. Løsning: Bruk Iceweasel, eller sett opp mellomtjeneren manuelt.
Følgende tidligere Debian Edu-utgivelser ble utviklet ytterligere:
Debian Edu 6.0.7+r1 kodenavn "Squeeze", gitt ut 2013-03-03.
Debian Edu 6.0.4+r0 Codename "Squeeze", utgitt 2012-03-11.
Debian Edu 5.0.6+edu1 Codename "Lenny", utgitt 2010-10-05.
Debian Edu 5.0.4+edu0 Codename "Lenny", utgitt 2010-02-08.
Debian Edu "3.0r1 Terra", utgitt 2007-12-05.
Debian Edu "3.0r0 Terra" utgitt 2007-07-22. Basert på Debian 4.0 Etch utgitt 2007-04-08.
Debian Edu 2.0, utgitt 2006-03-14. Basert på Debian 3.1 Sarge utgitt 2005-06-06.
Debian Edu «1.0 Venus» utgave 2004-06-20. Basert på Debian 3.0 Woody, gitt ut 2002-07-19.
En komplett og detaljert oversikt om eldre utgivelser finnes i Appendix C of the Jessie manual; Eller se de relaterte håndbokutgivelser på release manuals page.
Mer informasjon om de gamle utgavene kan du finne på http://developer.skolelinux.no/info/cdbygging/news.html.